​​​I Norge var det i snitt 29,6 operasjoner per 100 000 innbyggere per år ved offentlige sykehus i perioden 2014—18. I Helse Nord var snittet 23 i samme periode. Det gir en behandlingsrate på 78 prosent av landsgjennomsnittet. 

​​Tallene er hentet fra en studie som er gjennomført av forskere ved blant annet UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Studien er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening tidligere i år og er ledet av professor Tor Ingebrigtsen ved UiT/UNN. Fra SKDE har analytiker Kristel Ailin Guldhaugen bidratt med dataanalyse. 

​— Vi har hatt lang ventetid for nakke- og ryggkirurgi på UNN, og ventetiden har økt under pandemien. Lang ventetid kan i prinsippet ha to hovedårsaker; lav kapasitet eller høy operasjonsrate (overforbruk). Det var derfor viktig for oss å undersøke forbruksratene og egendekningen, for å kunne vurdere årsaken til de lange ventetidene, forteller Ingebrigtsen. 

​​Mener det skyldes utilstrekkelig operasjonskapasitet

​​Årsaken til at Helse Nord lå lavere enn landsgjennomsnittet i disse årene er i hovedsak fordi det ble utført færre nakkekirurgiske inngrep på pasienter bosatt i Nordland og Helgeland. Ratene for boområdene Finnmark og Universitetssykehuset Nord-Norge var derimot nær landsgjennomsnittet. 

​​— Nordlendingene har lav forbruksrate, på henholdsvis 56 prosent og 61 prosent av landsgjennomsnittet for bosatte i opptaksområdene til Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Vi mener at dette skyldes et utilstrekkelig tilbud, sier Tor Ingebrigtsen. 

​Han mener det kan være geografiske årsaker til at det er færre nakkeoperasjoner i Nordland og Helgeland.

​​— Hovedårsaken er etter vår mening utilstrekkelig operasjonskapasitet for nakke- og ryggkirurgi ved UNN. Pasienter som trenger nakke- og ryggoperasjoner konkurrerer om den samme kapasiteten ved UNN Tromsø, og det er derfor også av betydning at Nordlandssykehuset Bodø ikke har klart å etablere den vedtatte kapasiteten for enkel ryggkirurgi, slik at UNN i stor grad må håndtere også disse pasientene. Det kan i tillegg tenkes at det også er kapasitetssvikt i utredningstilbudet ved Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuset, men det har ikke vi undersøkt, påpeker Ingebrigtsen.

​Hanne Frøyshov, medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset, mener studien er god, oversiktlig og til nytte for deres arbeid:

​​​— Disse pasientene opereres utenfor Helgelandssykehuset, men vi er i dialog med UNN om hvordan vi kan bidra til at vi kan samarbeide slik at flere av pasientene som har behov får et tilbud tidligere, sier hun.

• Gjennomsnittlig behandlingsrate for bosatte i Helse Vest var 35,5 operasjoner per 100 000 innbyggere per år, noe som tilsvarer 120 prosent av landsgjennomsnittet. 

• Raten for bosatte i Helse Sør-Øst på 30,2 operasjoner per 100 000 innbyggere per år var svært nær landsgjennomsnittet.  

• For bosatte i Helse Midt-Norge var raten 22,9 operasjoner per 100 000 innbyggere per år. Dette tilsvarer 78 prosent av landsgjennomsnittet.