​Eva Stensland var i 10 år leder for Nasjonalt servicemiljø og hun kjenner derfor fagmiljøene og innholdet i kvalitetsregistrene godt. Denne kjennskapen har også kommet til nytte nå som hun i snart ett år har hatt stillingen som fag- og forskningssjef i SKDE. 

​For de medisinske kvalitetsregistrene gir unike muligheter til å forske på behandlingskvalitet i helsetjenesten, og det er det mange som etter hvert har fått med seg. 

​​Gullgruva i helsetjenesten 

​​Tall fra de medisinske kvalitetsregistrenes årsrapporter viser at det i 2021 var totalt 409 datautleveringer til forskning, styringsformål og kvalitetsforbedringstiltak, en økning på 66 fra året før.  

​​I 2021 ble det dessuten publisert 321 vitenskapelige artikler basert på data fra medisinske kvalitetsregistre, mot 286 året før og 255 i 2019. 

​​Denne økningen i både datautleveringer og vitenskapelige artikler tror Eva Stensland blant annet kommer av at stadig flere er blitt kjent med at det finnes slike registre og hvilket potensial innholdet har. 

​​— Medisinske kvalitetsregistre ble for noen år siden omtalt i en svensk rapport som “gullgruva” i deres helsetjeneste, og det er en rikdom flere i Norge har fått øynene opp for. Det har også vært viktig å støtte opp om og tilgjengeliggjøre disse dataene til flere. 

​Kan gå i dybden 

​​​De medisinske kvalitetsregistrene inneholder detaljert kunnskap om utredning og behandling av pasienter. Fordelen med bruk av disse registrene i forskning er derfor at helseforskere kan gå i dybden på å beskrive kvaliteten i helsetilbudet, for eksempel om kvaliteten varierer geografisk. 

​— Vi kan også finne ut om helsetjenesten følger de retningslinjene som finnes for behandling, og vi kan sammenligne behandlingsmetoder. Er det noen av metodene som gir bedre eller dårligere effekt enn de andre? Ikke minst kan vi gå i dybden når det gjelder hva pasientene selv rapporterer. Gjennom pasientrapporterte data (PROM) kan vi undersøke effekten av behandlingen og om eventuelle komplikasjoner og bivirkninger de ulike pasientgruppene melder om. I det hele og det store gir forskning oss større innsikt i årsakene og konsekvensene av variasjon i kvalitet, forteller Eva Stensland. 

​​Dersom forskere kobler kvalitetsregisterdata med de store pasientregistrene Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Statistisk sentralbyrå (SSB), gir dette enda større muligheter til å finne ut om helsevesenet i Norge gir et likeverdig helsetilbud. Eller om for eksempel sosioøkonomiske forhold og geografi spiller inn. I juni 2022 ble det avlagt en doktorgrad av Frank Olsen i SKDE som tok for seg om pasientenes bosted, inntekt og utdanning hadde noe å si for behandlingen barn, kreftpasienter og hjerteflimmerpasienter fikk i spesialisthelsetjenesten. 

​​Flere forskningsprosjekter i SKDE 

​I SKDE har registerdata blitt benyttet til både analyse og forskning. Analyseseksjonen lagde helseatlas for kvalitet som ble publisert i 2021 hvor data fra ulike kvalitetsregistre ble brukt. 

​— I november 2022 ble det avlagt en doktorgrad av Cato Kjærvik hvor data fra Hoftebruddregisteret ble benyttet.​ Arbeidet ga mye god informasjon som er viktige både for helsepersonell og pasienter. Blant annet om hvilke faktorer som er viktig for pasientenes prognose etter et hoftebrudd, sier Stensland. 

​​For tiden jobber forskningsseksjonen med flere prosjekter, blant annet to innen kreft. Ett om hvilke utredninger og tiltak som settes inn mot slutten av livet og ett på behandlingsvalg hos eldre pasienter. Et annet prosjekt omhandler hvilken betydning elementer ved akuttbehandling ved hjerteinfarkt har for prognosen videre for pasienter. 

​​— I tillegg jobber vi med leddprotesedata. Vi ser på hvor pasientene bor og hvor de blir behandlet. Flere pasienter blir behandlet utenfor sitt boområde, og vi lurer på hva som er årsakene til at de behandles utenfor sitt behandlingsområde. Her intervjuer vi også pasienter. 

Tett samarbeid med registrene 

​Eva Stensland mener at den tette kontakten mellom kvalitetsregistrene og SKDE sin forskningsseksjon er verdifull og gir mange muligheter. 

​— Et tett samarbeid med de ansatte i registrene er viktig fordi de kjenner fagfeltet og innholdet i registrene. ​De kan også peke på klinisk relevante problemstillinger, og kan komme til nytte for pasientene. Denne kunnskapen er til hjelp for oss slik at vi produserer klinisk pasientnær forskning. Det vil si forskning som er til nytte for helsepersonell slik at de kan gi pasientene enda bedre behandling, forteller Stensland. 

​​Hun mener at også flere andre forskningsmiljøer kunne ha stor nytte av å bruke kvalitetsregisterdata i forskning, for eksempel i akademia. 

​​​— At flere forsker på dette kan gjøre at vi ser på litt ulike ting og finner flere svar. Først og fremst er det nok mye å hente for de kliniske fagmiljøene. ​
​​

​