Helseatlas er 10 år

13. januar 2015 ble det aller første helseatlaset publisert i Norge. Nøyaktig 10 år senere brukte analytikerne i SKDE merkedagen til å planlegge nye atlas og nye oppdateringer.

Randi Solhaug

Publisert 13.01.2025

Sist oppdatert 21.02.2025

En gruppe mennesker som sitter rundt et bord med datamaskiner — Analyseseksjonen i SKDE anno 2025. Her er de i gang med planlegging av nye atlas og analyser. Fra venstre Gunnar Claus, Eva Stensland, Kristel Guldhaugen, Janice Shu, Tove Johansen, Hanne Sigrun Byhring, Lise Balteskard, Frank Olsen, Bård Uleberg, Jo Inge Arnes og Mattias Ugelvik.

Det første helseatlaset tok for seg dagkirurgi i årene 2011—2013 og viste forbruket og fordelingen av de hyppigst utførte dagkirurgiske inngrepene i Norge. Allerede noen måneder senere ble det neste helseatlaset publisert, et Barnehelseatlas.

På det tiåret som har gått har det til sammen blitt publisert 19 helseatlas.

Og flere skal det bli, for 13. januar 2025 var de ansatte i SKDEs analyseseksjon samlet på et heldagsmøte for å planlegge framover.

Kart — Forsiden på det aller første Helseatlaset.

Kan tyde på over- eller underforbruk

Alle helseatlasene som er publisert har belyst og vist at geografisk variasjon i behandlingspraksis er ganske vanlig i Norge. Hva har en så oppnådd med å utgi helseatlas i løpet av årene?

Jeg tror først og fremst at helseatlas har bidratt til en større bevissthet omkring geografisk variasjon og hva det betyr.

Hanne Sigrun Byhring

— Geografisk variasjon kan jo tyde på enten over- eller underforbruk. Det kan bety at pasienter ikke får så mye helsetjenester som de bør ha, eller god nok oppfølging, sier leder av analyseseksjonen i SKDE, Hanne Sigrun Byhring.

Hun forteller også at det de siste årene har blitt mer fokus på hvordan den geografiske variasjonen skal reduseres.

— De siste årene har en også i større grad fått fram prosjekter innad i sykehus og RHF-ene som forsøker å gjøre noe med den geografiske variasjonen. Et eksempel er det interregionale prosjektet “Hva skal sykehusene gjøre mindre av?”, som ledes av SKDE. Men det er ikke bare et resultat av helseatlas at en nå jobber med å redusere variasjon og overbehandling. Det er flere andre som jobber med dette også, for eksempel Legeforeningens “Kloke valg”-kampanje, sier hun.

Mann på talerstol foran stor skjerm — Den gang da. Analytiker Frank Olsen presenterer resultater fra det aller første helseatlaset. Det omhandlet dagkirurgi.

Vil videreutvikle helseatlas

Selv begynte Hanne Sigrun Byhring å jobbe i SKDE og med helseatlas i 2016. Hun har dermed vært med nesten hele veien. Hvordan synes hun det har vært?

— Det har vært veldig morsomt! Jeg synes spesielt det var bra at vi fikk startet med årlige helseatlasoppdateringer før vi rundet 10 år. De årlige oppdateringene på nett står i sterk kontrast til de store, tjukke helseatlas-bøkene som vi utga i starten. Og det føles ikke så lenge siden heller, forteller hun.

— Tror du Helseatlasene består de neste 10 årene også?

— Ja, men kanskje ikke i nåværende form. Det er veldig sannsynlig at Helseatlas vil se annerledes ut om 10 år. Vi kommer til å videreutvikle det, slik vi har gjort de første 10 årene. Men at det består i en eller annen form – det er vel sannsynlig. For det vil nok fortsatt være nyttig for helsevesenet å følge med på forskjeller i behandlingspraksis, sier Byhring.

Mann foran skjerm — Daværende helseminister Bent Høie (H) var med på lanseringa av det første helseatlaset 13. januar 2015. Det bidro til å gi Helseatlas publisitet og kjennskap i helsesektoren.

FAKTA
OM HELSEATLAS
Helseatlas sammenligner befolkningens bruk av helsetjenester mellom ulike geografiske områder. Helseatlas publiseres både av Senter for klinisk dokumentasjon (SKDE) og Helse Førde. Helseatlas er viktig for at fagfolk og ledere skal få kunnskapen de trenger i arbeidet med å sikre likeverdige helsetjenester. Her kan du se en video på YouTube om hva Helseatlas er.