Nytt helseatlas for dagkirurgi - fortsatt stor variasjon
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har lansert et oppdatert helseatlas om dagkirurgi tre år etter at det første kom. De geografiske forskjellene er fortsatt store, tross fokuset i årene etter.
Publisert 01.11.2018
Sist oppdatert 28.10.2022
Det grunnleggende spørsmålet som belyses i helseatlasene er om helsetjenestene er likeverdig fordelt, uavhengig av bosted. Det første norske helseatlaset ble publisert 13. januar 2015, og ga oversikt over tolv av de vanligste inngrepene som normalt gjøres dagkirurgisk i Norge. Helseatlaset «Dagkirurgi 2011-2013» viste stor variasjon for de fleste inngrepene.
I det nye helseatlaset beskrives utviklingen i omfang og variasjon mellom helseforetakenes opptaksområder for de samme tolv inngrepene i perioden 2013–2017. Hoveddatakilden er Norsk pasientregister som inneholder informasjon om offentlig finansiert aktivitet ved offentlige og private sykehus og hos avtalespesialister.
Hva har skjedd siden 2013?
De geografiske forskjellene som Dagkirurgiatlaset fra 2015 avslørte fikk oppmerksomhet både i fagmiljøene, i media og fra helseminister Bent Høie. Til tross for dette er variasjonen i bruk av dagkirurgiske inngrep fortsatt stor mellom helseforetakenes opptaksområder.
For en del inngrep, og særlig for skulderkirurgi, ventilasjonsrør i trommehinnen og tunge øyelokk, økte variasjonen mellom opptaksområdene.
Generelt var omfanget av dagkirurgiske inngrep relativt stabilt i perioden 2013–2017. For de to inngrepene som i størst grad ble diskutert, skulderkirurgi og inngrep på menisk, har nedgangen i antall inngrep vært betydelig de siste årene. For disse inngrepene eksisterte det allerede en faglig debatt om nytte, og nedgangen var begynt før Dagkirurgiatlaset fra 2015 var lansert.
Det nye dagkirurgiatlaset viser en betydelig økning fra 2013 til 2017 i omfang av inngrep for hemoroider og tunge øyelokk.
Etterlyser styringsmessige tiltak
Dagkirurgiatlaset bidro til å sette variasjon i bruk av helsetjenester på dagsorden, og ble fulgt opp både i stortingsmeldinger og i oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de
regionale helseforetakene. SKDE finner i liten grad at det er gjort styringsmessige tiltak for å redusere variasjon på bakgrunn av Dagkirurgiatlaset. I Helse Sør-Øst var arbeidet med å redusere skulder og meniskkirurgi startet før publiseringen. I Helse Vest ble fagmiljøene invitert til å velge blant en rekke pasientutvalg, inngrep og indikatorer som viste variasjon med formål å etablere tiltak for å redusere variasjonen, men ingen av prosjektene som ble initiert i helseforetakene var rettet mot dagkirurgiske inngrep. Etter publiseringen av Dagkirurgiatlaset har Helse Midt-Norge monitorert utviklingen i bruk av dagkirurgiske inngrep og brukt informasjonen i dialog med sine helseforetak, med private sykehus og med avtalespesialister.
Det finnes noen eksempler på at fagmiljø i ulike helseforetak har endret praksis etter at variasjonen ble kjent. Det synes som om praksisendringer først og fremst har fremkommet på bakgrunn av faglige diskusjoner nasjonalt eller lokalt.
Oppfordrer til kloke valg
Det er nå gått tre år siden det første Dagkirurgiatlaset ble publisert og variasjon i bruk av helsetjenester kom på den nasjonale helsepolitiske dagsorden. Endringer tar tid. Resultatene fra atlasene brukes i større grad nå enn tidligere, blant annet i de regionale helseforetakenes planarbeid.
Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg!» representerer et viktig program for å diskutere nytteverdi ved ulike utredninger og behandlinger. Dette kan også bli en konstruktiv tilnærming til mer systematisk arbeid for å redusere uberettiget variasjon i helsetjenesten.