Overforbruk av MR-undersøkelser med liten helsegevinst

Det viser et nytt helseatlas i radiologi utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord.

Her kan du se resultater fra hele landet.

Økning i utbetalte refusjoner

I løpet av den siste femårsperioden har antall polikliniske MR-undersøkelser i Norge økt med fem prosent. Utbetalte refusjoner økte med 14 prosent i samme periode, og i 2022 utgjorde dette totalt 393 millioner kroner.

Årlig ble det utført poliklinisk MR-undersøkelse av over en halv million pasienter i perioden 2018—2022. 67 prosent av undersøkelsene ble utført ved private røntgeninstitutt. 

For bosatte i opptaksområdet* til Helse Fonna HF utføres det 40 prosent flere MR-undersøkelser per 10 000 innbyggere, sammenliknet med opptaksområdet Førde. Hvis bruken av MR-undersøkelser i hele landet hadde vært lik, som for bosatte i opptaksområdet til Helse Førde HF, så ville utbetalte refusjoner blitt redusert med 72 millioner kroner på ett år. 

Minimal helsegevinst

Når det gjelder MR-undersøkelser av kne, så viser resultatene at det i perioden 2018—2022 årlig ble utført 188 MR av kne per 10 000 innbygger over 50 år for landet sett under ett. Dette til tross for at MR av kne for pasienter over 50 år sjelden gir informasjon som endrer anbefalt behandling. Åtte prosent av MR kne-undersøkelsene ble etterfulgt av kirurgisk inngrep i kne innen ett år. 

— Få av undersøkelsene får en klinisk og behandlingsmessig konsekvens. Disse undersøkelsene kan derfor anses å ha minimal helsegevinst og representerer et overforbruk, sier analytiker bak helseatlasprosjektet i SKDE, Tove Johansen.

Summen av refusjoner utbetalt i 2022 for MR-undersøkelser av kne hos pasienter over 50 år utgjorde 16,5 millioner kroner. 

Flertallet av de som fikk poliklinisk MR av skulder var pasienter over 50 år. En liten andel (1 %) av undersøkelsene for disse pasienter ble etterfulgt av innsetting av skulderprotese eller utført osteotomi innen ett år, mens 10 prosent av undersøkelsene ble etterfulgt av annet kirurgisk inngrep i skulder. I likhet med MR av kne kan disse undersøkelsene anses å ha minimal helsegevinst og representerer et overforbruk. Samlede refusjoner i 2022 for disse pasientene utgjorde 15,8 millioner kroner.

Stor geografisk variasjon

Det er også funnet geografisk variasjon for MR av prostata, der den høyeste raten (bosatte i opptaksområdet til Helse Stavanger HF) er over dobbelt så stor som den laveste (bosatte i opptaksområdet til Helse Førde HF). Selv om mistanke om prostatakreft er den viktigste indikasjonen for å utføre MR prostata, var kun 33 prosent av undersøkelsene utført på pasienter som var i pakkeforløp for prostatakreft. 

Flest kvinner får MR av hodet

Årlig ble det utført om lag 113 000 MR-undersøkelse av hodet. Det gjør MR av hodet til den vanligste MR-undersøkelsen i perioden. Flest undersøkelser ble gjort for bosatte i opptaksområdet til Sykehuset Østfold HF. Der ble det utført 50 prosent flere polikliniske MR-undersøkelser av hodet sammenlignet med opptaksområdet til Finnmarkssykehuset HF. 

Det var nesten dobbelt så mange kvinner som menn, spesielt i alderen 15—55 år, som fikk utført MR av hodet. Noe av forklaringen skyldes sannsynligvis hodepine og migrene, ettersom det forekommer hyppigere hos kvinner. 

Om helseatlaset

Helseatlas for polikliniske radiologiske undersøkelser er delt opp i flere deler som publiseres hver for seg. Første del publiseres 14. juni og omhandler antall MR-undersøkelser totalt i årene 2018—2022, samt nærmere analyser av et utvalg av MR-undersøkelser: hode, skulder, hånd, prostata og kne. Resultater for bruk av MR bekken, MR hofte, MR nakke/rygg og utvalgte CT undersøkelser planlegges publisert på et senere tidspunkt. 

* Om opptaksområde: Hvert helseforetak har et opptaksområde som inkluderer bestemte kommuner og bydeler. Ulike fagfelt kan ha ulike opptaksområder, og enkelte tjenester er funksjonsfordelt mellom ulike helseforetak og/eller private aktører. I Helseatlasene fra SKDE er det som regel spesialisthelsetjenestens opptaksområder for medisinsk øyeblikkelig hjelp som brukes.