SKDE har gått fra å være en liten analyseavdeling i Helse Nord i 2004, til å bli et senter med stadig flere nasjonale oppdrag i 2024.  

Nøyaktig hvilken dato SKDE kan regne som sin 20-årsdag, er vanskelig å tidfeste. Men i styrepapirer fra Helse Nord RHF går det fram at starten var en gang i løpet av det året. I årsmeldingen fra Helse Nord i 2004 står det: 

“Senteret skal særlig konsentrere seg om pasientstrømsanalyser og forbruksprofiler. Andre tiltak er formidling av betydningen av at ny vitenskapelig dokumentasjon og metodevurdering må implementeres i sykehusene i form av kunnskapsbasert praksis.” 

Også på regjeringsnivå ble etableringen av SKDE omtalt. Blant annet ble senteret sett på som “…et viktig tiltak for å styrke grunnlaget for kunnskap, kvalitet og læring i helsetjenesten i helseregionen” (kilde: St.prp. Nr. 1 (2003—2004). 

Større krav til pasientbehandlingen 

Selv om oppstarten var i 2004, var behovet for et senter som SKDE blitt tydelig allerede noen år før. Det forteller tidligere direktør i SKDE, Trine Magnus. 

— Det var i forbindelse med Helsereformen i 2002. Da ble sykehusene for første gang stilt krav til angående pasientbehandlingen. Ansvaret for dette ble forankret i egne fagavdelinger i de nye regionale helseforetakene. Og oppdraget var å sikre at befolkning og pasienter i alle helseregioner fikk likeverdige og tilstrekkelige helsetjenester av god kvalitet. Det var jo kjempemessig! Men så viste det seg jo at vi hadde ingen metode for å måle dette. 

Hun forteller at dette skjedde i en tid da Norsk pasientregister var i sin spede begynnelse, og at medisinske kvalitetsregistre var noe som enkeltpersoner drev på med på fritida.  

— Da fikk to personer i Helse Nord en idé til hva man kunne gjøre. Det var Olav Helge Førde som var styreleder i Helse Nord RHF, og Finn Henry Hansen fra Helse Nord RHF. De så for seg et senter på UNN med epidemiologisk kompetanse fra UiT og medisinsk kompetanse fra UNN, forankret i spesialisthelsetjenesten for å sikre kontakt med klinikken. Formålet skulle være å etablere gode databaser, slik at helsearbeidere og ledere på alle nivå kunne få svar på tre enkle, men nødvendige spørsmål: Hva gjør vi egentlig med pasientene, hvordan går det med dem og holder vi på med de riktige tingene? Forslaget vant gehør og SKDE var et faktum, forteller Magnus. 

Nasjonalt servicemiljø ble en viktig milepæl  

Helt i starten var SKDE en liten analyseavdeling i Helse Nord, lokalisert på UNN i Tromsø. De to første ansatte var forskningsdirektør Gro Berntsen og rådgiver Philip Skau.  

— Det var jo et kjempemessig og ambisiøst oppdrag for de to som startet. De gikk på med kraft og mot, og SKDE ble bygget stein på stein, forteller Trine Magnus. 

En viktig milepæl for SKDE kom på Kvalitetsregisterkonferansen som ble arrangert i Tromsø i 2008. Der kunngjorde daværende departementsråd Anne Kari Lande Hasle i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at det skulle etableres et nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i SKDE fra 2009. 

— Det var det ingen som visste noe om på forhånd, sier Philip Skau. 

Ifølge fagdirektør Torunn Omland Granlund i HOD hadde det likevel en historikk. Hun forteller at det var de regionale helseforetakene som sjøl pekte på SKDE som kandidat til å lede et nasjonalt servicemiljø i en rapport til departementet.  

— Det viste seg raskt at det var verdt å lytte til RHF-enes anbefaling. Mandatet fra departementet til Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i SKDE var overordnet. Oppfølgingen strålende, sier hun.

Foto: SKDE

Helseatlas som nytt nasjonalt oppdrag 

Olav Helge Førde var ikke bare sentral i opprettelsen, men han jobbet også i SKDE i en bistilling. I 2023 hadde han sin siste arbeidsdag og ble takket av for sin mangeårige innsats. I sin avskjedstale påpekte han at et av SKDEs største problem i begynnelsen var at tilgangen på data var dårlig. De første årene beskrev han derfor på humoristisk vis slik: 

Årsaken til at han mener det tok av da, er at SKDE fikk et nasjonalt oppdrag med å lage helseatlas. Det første helseatlaset ble publisert i 2015 og handlet om dagkirurgi. I tillegg fikk SKDE en anerkjennelse og drahjelp av daværende helseminister Bent Høie, som var med på lanseringa. 

Torunn Omland Granlund trekker også fram det tillitsfulle samarbeidet med fagmiljøene som en suksessfaktor i arbeidet både med helseatlas og de medisinske kvalitetsregistrene. 

— SKDE var først ute i Norge med å sette søkelyset på uønsket variasjon gjennom helseatlas og fikk etter hvert oppdrag fra departementet også på dette området via RHF-enes oppdragsdokument, sier Granlund.  

Flere nye oppdrag de siste årene 

Prosjektdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Ole Tjomsland, er enig i at det var få som snakket om uønsket variasjon og overbehandling før SKDE begynte med det. 

— SKDEs utrettelige innsats med å innhente, publisere og ikke minst å formidle data som avdekket store geografiske forskjeller i kvalitet og forbruk av helsetjenester, har vært et meget viktig bidrag til å sette uønsket variasjon og overbehandling på kartet, sier han. 

Klinisk Dashboard gir en oversikt over kvalitet og pasientsikkerhet av nødvendige helsetjenester samt forbruksrate for preferanse og tilbudsstyrte tjenester. Metodebok.no er en nettportal som gir helsepersonell tilgang til metodebøker, brukerveiledere og prosedyrer. 

Tjomsland forteller at de nå finpusser siste utgave av Klinisk Dashboard før overlevering, slik at det blir en oppdatert, nasjonal oversikt over de tjenestene som det brukes mest penger på. 

— Det vil gi en helt ny innsikt i hvilke kliniske områder med uønsket variasjon som trenger harmonisering av klinisk praksis. Det håper vi Metodebok.no kan bidra til, som er det andre prosjektet som vi har gitt fra oss, forteller han. 

I 2023 fikk SKDE et nytt og viktig oppdrag: å lede RHF-enes arbeid med å redusere helsetjenester med lav helsegevinst. 

— I dagens situasjon, med lange ventelister, er det viktig at helsepersonell får bruke tiden sin på utredninger og behandling som gir nytte for pasientene. De fire helseregionene har gått sammen om å identifisere helsetjenester som i liten grad gir helsegevinst. Disse må vi redusere bruken av, og både fagfolk og ledere er involvert i dette viktige arbeidet, sier direktør i SKDE, Eva Stensland. 

Ser fram til fortsettelsen 

Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, understreker viktigheten av å ha gode data for å drive effektive helsetjenester. Han roser SKDEs arbeid med å studere variasjon og jobben som gjøres med de medisinske kvalitetsregistrene. 

— Det som er viktig for dem som er tett på pasientene er å kunne sammenligne seg med andre, slik at man kan stille spørsmål rundt egen praksis. Så jeg tenker at det som blir viktig framover er at vi får enda mere “real-time” data om hvordan det står til i tjenestene våre. At vi får informasjon som er lett å bruke, tilgjengelig for klinikerne og at vi hele tiden utfordres til å håndtere uønsket variasjon bedre. Og her har SKDE en kjempeviktig rolle, så jeg ser fram til å jobbe minst 20 år til med data som dere leverer til oss som ledere og klinikere i helsetjenesten, sier han.

Foto: Helse Midt

Med 20 år bak seg, ser SKDE nå fram til å fortsette arbeidet i årene som kommer, forteller SKDE-direktør Eva Stensland.  

— Det viktigste i tiden framover er å få flere til å bli kjent med, og å bruke, våre analyser for å endre og forbedre helsetjenesten. Vi jobber hardt for å presentere vår kunnskap på ulike arenaer, og å holde vår nettside skde.no oppdatert og lett å bruke/brukervennlig, sier hun. 

SKDE feiret sitt jubileum med et webinar som viser bredden i arbeidet som gjøres ved senteret. Opptaket kan du se her.