Store geografiske forskjeller i behandling av barn

Analysene i Barnehelseatlaset som nylig ble lansert på Gardemoen, viser at det er store geografiske forskjeller i behandling av barn.

Overlege Atle Moen og helseminister Bent Høie
 

​Dette fikk stor oppmerksomhet i media da barnehelseatlaset ble lansert den 29. september. Helse- og omsorgsminister Bent Høie stod for åpningen, og han uttalte at det er behov for å jobbe videre med dette temaet.

– Det er grunnlag for å stille spørsmålstegn til om man bruker ressursene riktig når det kommer til helsetjenester for barn. Kanskje er det grupper som burde hatt mer ressurser, som barn som er utsatt for omsorgssvikt eller har komplekse kroniske sykdommer. Vi må prioritere innsatsen der det er mest behov. Vi har hatt for lite kunnskap om fordelingen av helsetjenestene, men nå har vi data som kan gi fagfolk grunnlag for gode diskusjoner, slik at vi kan få en god og likeverdig praksis, sa Høie.

Aftenposten: Store geografiske forskjeller i behandling av barn

Aftenposten: Kan være overforbruk av helsetjenester til barn

Betydelige forskjeller

Norske barns helse er blant den beste i verden, men en tredjedel av norske barn er årlig i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Årlig gjennomføres det til sammen 2,65 millioner konsultasjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Besøk helseatlas.no

Overlege Atle Moen ved nyfødtavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, som har tatt initiativ til atlaset mener dette kan tyde på et overforbruk. Atlaset viser også at det er betydelige forskjeller i bruk av helsetjenester mellom geografiske områder. Dette er noen av funnene i rapporten:

• For eksempel er barn med astma i Akershus nesten 4 ganger så hyppig til konsultasjon i spesialisthelsetjenesten som barn i Vestfold.
• Nesten dobbelt så mange legges inn ved sykehuset i Vestfold, sammenlignet med Vestre Viken og Oslo Universitetssykehus.
• Barn i Nord Trøndelag får satt inn dren i øret 3 ganger oftere enn barn i Bergen.

– Det er ingenting som tilsier at det er geografiske forskjeller i barns sykelighet. Alle norske barneavdelinger bruker samme veiledere for behandling og prioritering, så hvorfor vurderes det så ulikt, spør Moen. Han henviser til det han kaller for tilbudssensitiv variasjon - der det er god tilgang på helsetjenester, er det også et høyere forbruk.

Overutredning

Moen trekker også fram at variasjonen kan føre til at enkelte pasientgrupper ikke får det behandlingstilbudet de skal ha.

– Vi vet at flere helsetjenester ikke behøver å bety at man får bedre helse. Jo høyere forbruket er, jo lavere er pasienttilfredsheten. Man kan spørre seg om man bidrar til medikalisering av barns oppvekst. Om man sykeliggjør friske, normale barn. Vi vet også at det er 20 prosent sjanse for at man opplever pasientskader ved innleggelse i sykehus, sier han.

Ingebjørg Fagerli, leder ved Barnelegeforeningen, tok opp også opp overutredning.

– Vi som sitter i poliklinikkene har nok en følelse av å bruke tida på friske barn, i motsetning til barn med kroniske sykdommer som trenger det mer. Nå må vi bruke rapporten til å hjelpe hverandre å bli gode, og sammenligne praksisen til hverandre. Noen av forskjellene henger nok sammen med at vi bruker retningslinjene forskjellig, kultur og tradisjon, og ikke minst kapasitet. Når det er trangt om plassen vil kriterier for innleggelse bli sterkere, sier hun.

Les mer om SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering)