Varierende tilbud til mor og barn i barselstiden

Helseatlas for fødselshjelp fra SKDE viser at kvinner i Norge får tett og god oppfølgning gjennomsvangerskap og fødsel, men at tilbudet i barselstiden varierer avhengig av hvor du bor. 



 

Onsdag 3.april lanseres Helseatlas for fødselshjelp fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord. Helseatlaset kartlegger bruk av helsetjenester gjennom svangerskap, under fødsel og i barselstiden, for å se om gravide og fødende kvinner i Norge får et likeverdig helsetilbud uavhengig av hvor de bor.

Helseatlas for fødselshjelp

Resultatene viser at gravide kvinner i Norge får tett og god oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, men at det er store forskjeller i helsetilbudet som gis de første ukene etter fødselen. 

Stort antall svangerskapskontroller

Gravide hadde gjennomsnittlig 5 kontroller på sykehuset i løpet av svangerskapet, i tillegg til 7-8 kontroller hos jordmor og fastlege i kommunen.

Et stort flertall har en eller flere svangerskapskontroller i spesialisthelsetjenesten i tillegg til den obligatoriske ultralydundersøkelsen i svangerskapsuke 17-19. 

Selv om det ikke er store geografiske forskjeller i hvor mange kontroller gravide går til i løpet av svangerskapet, bør det reises spørsmål i fagmiljøet om et så høyt antall kontroller i spesialisthelsetjenesten reflekterer et reelt behov eller om det kan være et uttrykk for overforbruk. 

Varierende oppfølgning etter fødsel

I hvor stor grad mor og barn får oppfølging i spesialisthelsetjenesten etter fødsel varierer svært mye mellom opptaksområdene til helseforetakene. Den observerte variasjonen vurderes som uberettiget. 
Når resultatene ses i sammenheng med varierende oppfølging i den kommunale jordmortjenesten, gir det grunnlag for å stille spørsmål ved om barselkvinner får et godt og likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted.

Få følges opp av jordmor i Stavanger

I Stavangerområdet ser man at gravide i mindre grad følges opp av jordmor, både under svangerskapet og i barselstiden – sammenlignet med andre steder i landet. Flere av kontaktene med helsetjenesten gjennom svangerskapet gjennomføres hos fastlege enn de fleste andre steder, og det er generelt få kontakter hos jordmor også i barselstiden. Det er også en lav andel av barselkvinnene i Stavangerområdet som får oppfølging i spesialisthelsetjenesten, sammenliknet med landet forøvrig.

Dette kan være et tegn på at samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten ikke fungerer som den skal.

Mange tilbake på sykehus i Bergen

I Bergen ser man at svært mange av barselkvinnene har en eller flere polikliniske kontakter i løpet av de første seks ukene etter fødselen. Noen av disse kontaktene skyldes «Jordmor hjem»-prosjektet, hvor friske mødre med friske nyfødte som drar tidlig hjem fra sykehuset får hjemmebesøk av en jordmor fra sykehuset. Dette kan imidlertid ikke forklare at 60 prosent av de fødende er i kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av de første seks uker etter fødselen. 

Samtidig ser man at andelen som får kommunalt ansatt jordmor på hjemmebesøk i barseltiden er lav. 

Bruk av keisersnitt varierer sterkt

Tallene fra Helseatlas for fødselshjelp viser at det er store forskjeller i bruk av keisersnitt. I Bergen er andelen fødsler som ender i keisersnitt lav, mens det i Nord-Trøndelag er relativt høy andel av fødslene som ender i keisersnitt. 

For bosatte i Nord-Trøndelag er det høy andel både akutte og planlagte keisersnitt, noe som kan tyde på at terskelen for å utføre keisersnitt er lavere ved fødeinstitusjonene her enn i andre deler av landet. 

Færre fødende kvinner får epidural i nord

Tallene fra helseatlaset for fødselshjelp viser at epidural som smertelindring i langt mindre grad gis til fødende kvinner bosatt i Troms og Finnmark enn i mange andre deler av landet. 

Det gir grunn til å spørre om det er høyere terskel for å gi epidural på UNN og Finnmarkssykehuset enn ved andre sykehus. 

Flere føder naturlig i Vestfold

I Vestfold har man en lavere andel fødsler som ender med såkalte intervensjoner. 

Færre fødsler ender med såkalte medisinske intervensjoner, hvor det må tas i bruk tang eller vakum. I tillegg gjennomføres færre keisersnitt her enn mange andre steder i. Samtidig er tallene på komplikasjoner lave. 

Om helseatlas

  • I Norge er det et mål at hele befolkningen skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester på tvers av geografi og sosiale grupper. 
  • Helseatlas er et verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles.
  • De regionale helseforetakene har et “sørge-for-ansvar» for at befolkningen i deres opptaksområde tilbys forsvarlig spesialisthelsetjeneste. Dette “sørge-for-ansvaret» ligger til grunn for helseatlasenes analyser av variasjon i bruk av helsetjenester. Uberettiget variasjon kan bety at «sørge-for-ansvaret» ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
  • Helseatlas er en nettbasert karttjeneste. Atlaset er et tredelt produkt som består av et interaktivt Norgeskart, faktaark/sammendrag og en rapport som redegjør for metode og med mer inngående beskrivelse av hvert pasientutvalg.
  • Helseatlas utvikles og leveres av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord og Helse Førde i Helse Vest på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet.