Vil forskjeller til livs

Nye resultater fra Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister viser at det er forskjeller i behandlingen av premature barn mellom sykehus i Norge.

Prematur baby
 
​Hvorfor det er slik har ikke Arild Rønnestad, faglig leder ved Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister fasiten på, men han ønsker debatten velkommen.
 
I desember i fjor ble resultatene fra de 52 de nasjonale medisinske kvalitetsregistre offentliggjort på kvalitetsregistre.no. Hensikten med kvalitetsregistrene er å bidra til en bedre og likeverdig helsetjeneste for befolkningen.
 
En av forskjellene han pekte på er innleggelsesrater i forskjellige enheter.
 
– I Kristiansand og i Østfold har de samme type sykehus, og de tar hånd om like pasientgrupper. Likevel er det en forskjell i innleggelsesrater med nesten 100 prosent. Nesten dobbelt så mange blir overført internt fra fødeavdelingen og til nyfødt intensiv i Kristiansand som i Fredrikstad, kommenterer han.

 
– Ikke forklarbare forskjeller
Om det dreier seg om et underforbruk det ene stedet eller overforbruk ved det andre stedet, vil han ikke spekulere i. I høst tok barnelege Atle Moen til ordet for at det kan være snakk om overforbruk av helsetjenester til barn i Norge etter å ha lansert Barnehelseatlas ved SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering). Atlaset viste store geografiske forskjeller i helsetjenester.
 
– Vi vet at flere helsetjenester ikke behøver å bety at man får bedre helse, sa Moen den gangen.

 

 
– Jeg har ingen holdepunkter for å si at nyfødte barn overbehandles, men dette er noe som må diskuteres. Det er forskjeller som er vanskelig å forklare, og det er sjeldent at disse barna har tilleggsproblemer som gjør at det skal være så forskjellig behandling, sier Rønnestad.
 
I 2012 ble det også avdekket forskjeller når det gjaldt respiratorbehandling. Jo lengre et barn får respiratorbehandling, jo større er faren for at de skal utvikle alvorlig kronisk lungesykdom.

 
Nyvinninger innen feltet
Rønnestad påpeker at Skandinavia har noen av verdens høyeste overlevelsestall for premature.
 
– Det er mange faktorer som bidrar. Både levestandard, svangerskapsomsorg og mulighet til sykemelding ved behov, samt at det er et godt utbygd helsevesen og kvalitet i tjenestene.
 
– Hadde vi ikke hatt kvalitet på nyfødtmedisin i Norge, så hadde vi heller ikke hatt så gode overlevelsestall å presentere. Er barnet født fra uke 27 eller senere, så er overlevelsesraten på hele 95 prosent, sier han. Barn som er født mellom uke 23 og 27 har en overlevelse på 40 prosent. Et svangerskap varer vanligvis i 40 uker.
 
De senere årene har det også vært en del nyvinninger innen feltet.
Rønnestad forteller at for 20 år siden ble lungesykdom oppfattet som en inflammasjon, eller kronisk betennelse, og det ble derfor brukt en del steroider tidlig i forløpet for å behandle eller forebygge respiratorlunge.
 
– Når vi møtte disse barna flere år senere, så oppdaget vi at mange hadde Cerebral Parese (CP). Vi fant en klar sammenheng mellom bruk av steroider i løpet av de første 14 levedagene og CP. Derfor er vi blitt mer restriktiv på det. Det er likevel mange premature som har CP, og vi vet ikke årsaken i de fleste tilfellene. Både hjerneblødning, infeksjoner og oksygenmangel kan være faktorer.

 
Endret praksis
Rønnestad forteller også om hvordan de har endret klinisk praksis når det gjelder surfactant. Premature barn behandles med surfactant på grunn av umodenhet i lungene. Surfactant installeres direkte i lungene for å redusere overflatespenning i lungene og bedre oksygenopptaket. Tradisjonelt har dette blitt gitt ved og intubere barnet og gi surfactant gjennom et rør som legges ned luftrøret. Dette kan være smertefullt og stressende for barnet og i verste fall kan det oppstå skader i luftveiene. Den nye metoden innebærer å innføre en tynn, myk sonde forsiktig ned i luftveiene mens barnet fortsatt puster selv, hvorpå surfactant gis gjennom sonden og sonden trekkes opp igjen. Dette er mindre stressende og smertefullt, og kan også redusere tiden i respirator.

 
I verdenstoppen
At kvalitetsregisteret avdekker forskjeller mellom sykehusene, overrasker ikke Rønnestad.
 
– Spørsmålet er hva vi gjør med dette videre. Vi legger til rette for debatten, så får hver avdeling se hva de gjør med dette innad. Men min opplevelse er at det har skjedd mye siden vi startet opp med registreringen i 2011. Hensikten med kvalitetsregistrene er jo nettopp å belyse situasjonen og få like tall på bordet. Min oppfatning er resultatene blir tatt på alvor, og fører til diskusjoner i miljøet, sier han.

 

 
Alice Gustavsen fra Prematurforeningen synes det er gledelig å se at det er et stort fokus på kvalitetsforbedring innen nyfødtmedisin.
 
– Resultatene viser at behandlingen som gis ved nyfødtavdelingene i Norge er i verdenstoppen når det gjelder overlevelse. God behandling er, i våre øyne, kunnskapsbasert, oppdatert behandling ved nyfødtavdelingene. Men også at det tilrettelegges for at foreldre kan være sammen med barnet sitt under sykehusoppholdet, at man får god og forståelig informasjon underveis og god oppfølging etter utskrivelse for de barna som trenger det. Og dette må være uavhengig av hvor man bor i landet, sier Gustavsen.