Slik vil ungdomsrådene sørge for at unge pasienter blir tatt på alvor

​"Livet vårt er kanskje ikke helt forutsigbart, men det er viktig at behandlingen vår er det."

Slik starter dokumentet med de sju prinsippene for gode overganger fra barneorienterte til voksenorienterte tjenester i Helse Nord, forfattet av de tre ungdomsrådene i regionen.

Vil bli tatt på alvor

Arbeidet med prinsippene startet for et års tid siden.

- Vi har jobbet mye med dette, og det er veldig givende å se at vi får ting til. Nå ønsker vi å få presentere prinsippene våre, og få de ut overalt. Det er viktig at de blir kjent og ikke minst at de blir brukt, sier Marie Dahlskjær fra ungdomsrådet i Nordlandssykehuset.

I årets oppdragsdokument ligger et punkt om å utvikle rutiner for overføring fra barne- til voksenorienterte helsetjenester. Det er ungdomsrådene fornøyd med, men samtidig synes de arbeidet går litt sakte.

- Det vi ønsker oss, er å bli tatt på alvor og bli hørt. Samtidig er ungdomsrådene ganske nye, og det har kanskje ikke vært mye fokus på det å takle ungdommen sine behov i helsevesenet. Det trenger kanskje å modnes, og det er det vi håper å bidra til at skal skje, sier Kamilla Mari Sørensen fra ungdomsrådet i UNN.

Flere ønsker innspill

Ungdomsrådene merker likevel at ting blir bedre. Det at de nå tas inn steder hvor beslutninger blir tatt, mener de er viktig.

- Vi møtes seks ganger i året, og er også representert i styremøtene, sier Ann-Kristin Krane Schleis fra ungdomsrådet i Finnmarkssykehuset.

Det er også merkbart at stadig flere er villig til å lytte til ungdomsrådene.

- Vi merker at stadig flere ønsker seg innspill fra oss. Vi føler oss mer framme i lyset og det er veldig bra. Vi reiser gjerne ut for å presentere prinsippene våre, sier Sørensen.

Vil nå ut bredt

Å gjøre helsepersonell kjent med ungdommens behov er en rød tråd gjennom dokumentet med de sju prinsippene. I ungdomstiden er det mye som er i endring, og spesielt i overgangen til voksenorienterte tjenester kan det lett bli for mye for mange. Derfor ønsker ungdomsrådene at helsepersonell læres opp til å tenke på ungdom som en egen pasientgruppe.

- Det er mye som skjer med oss i denne fasen av livet, så helsepersonell må prøve å sette seg inn i hvordan vi har det. For noen kan det fort bli for mye, og selv om man har fylt 18 år er det mange som for eksempel likevel ønsker å ha foreldrene sine med seg til behandler, sier Schleis.

Nå håper de å nå ut så bredt som mulig med budskapet sitt.

- De bør ut så bredt som mulig, og ikke bare i sykehusene. Dette er relevant mange steder, som for eksempel i kommunene og hos fastlegene. Vi ønsker at så mange som mulig tar dette inn over seg. Vi vet at vi kanskje ber om mye, og er realistiske nok til å skjønne at dette ikke vil endres over natten, men håper og tror at vi kommer dit med tiden, sier Dahlskjær.