Spiseforstyrrelser på timeplanen
Helsepersonell skal nå på den digitale skolebenken. Mer kompetanse om spiseforstyrrelser er målet. Fagkrefter fra hele landet har jobbet sammen om å utvikle et nytt felles grunnkurs.
Både rapporter og erfaringer viser at spiseforstyrrelser er en raskt voksende sykdom som hele helsetjenesten trenger mer kompetanse på.
Derfor er utviklet et nytt digitalt kurs for helsepersonell om spiseforstyrrelser. Kurset er tverrfaglig og utviklet for helsepersonell som møter mennesker med spiseforstyrrelser, og gir en grunnleggende innføring i hvordan forstå og behandle pasienter med spiseforstyrrelser. De regionale kompetansesentrene for spiseforstyrrelser har i fellesskap utviklet kurset som er en del av kompetanseprogrammet «Kropp og selvfølelse». Også helsekompetanse på Universitetssykehuset Nord-Norge har deltatt i samarbeidet rundt kurset. Grunnkurs spiseforstyrrelse (helse-midt.no).
– Det har vært både et behov og etterspørsel for kursing tilpasset helsepersonell som møter mennesker i med spiseforstyrrelser og deres pårørende. Nå er kurset tilgjengelig digitalt og det er åpent for alle som ønsker å ta det, forteller regional koordinator i Helse Nord Mariann H. Sundström.
Utviklingen av kurset har skjedd i samarbeid med Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser, som samler fagfolk fra landets regionale spesialenheter for spiseforstyrrelser både innen barne- og voksenfeltet.
– Tilbud om kompetanse på fagområdet spiseforstyrrelser har i lang tid vært etterspurt, både blant pasienter, pårørende og helsearbeidere, derfor er vi glade for at dette nå er på plass, understreker Sundström.
Faglig fellesskap og brukermedvirkning i over 20 år
Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser ble etablert tidlig på 2000-tallet, med mål om å forbedre behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser. Nettverket har levd og virket siden da og det har ikke vært mangel på temaer å diskutere. Brukermedvirkning har vært viktig helt fra starten og landets to brukerorganisasjoner har deltatt, ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) og Spisfo (spiseforstyrrelsesforeningen).
– Det har vært god dialog helt fra starten, sier faglig leder i ROS, Line Orvedal.
Øyvind Rø, nettverkets leder fremholder de gode faglige ringvirkningene som selve nettverket har, og har hatt.
– En overlege sa at deltakelse i nettverket var helt avgjørende for å holde på det faglige engasjementet og for å ikke stå alene i faglige problemstillinger, forklarer Rø.
– Det finnes ingen quick fix på denne sykdommen, og derfor er det desto viktigere å ha et faglig fellesskap som nettverket tilbyr, understreker Rø.
Møttes i Bodø, representanter fra nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser, fra venstre; Mariann H. Sundström, Mia Sve, Øyvind Rø, Heidi Langbakk Skille og Line Orvedal.
Fagfolkene ser at det er en økning i forekomst av spiseforstyrrelser og særlig innenfor Barne- og ungdomspsykiatrien opplever de en økning.
– På den positive siden kan det være at flere nå tar kontakt og får behandling, men det har vært en svært bekymringsfull økning, den startet før pandemien, og pandemien forsterket betydelig denne økningen, forklarer Rø.
Line Orvedal fra Ros (Rådgivning om spiseforstyrrelser), sier også at de merker en økt pågang på sine rådgivertjenester.
– Halvparten av de som oppsøker ROS er ikke i noen form for behandling. For mange handler dette om manglende behandlingstilbud, mens det for andre handler om ambivalens ved det å starte opp i behandling. Økningen virker også å være ganske lik over hele landet.
– Fremdeles er spiseforstyrrelser forbundet med stor skam og tabu, og vi ser at det er krevende å stå i det. Tall viser at det kun er en liten del av de med en spiseforstyrrelsesdiagnose som oppsøker hjelp i behandlingsapparatet, forteller Orvedal.
Har samlet kreftene, og ser frem mot flere kurs
Ett av målene med både kurs og nettverk er nettopp kompetanseheving. Det at helsepersonell skal bli tryggere på å gå inn i tematikken, og få kunnskap om alle tilbudene som finnes er viktig. Derfor avsluttes også det nye kurset med en side med alle henvisningsmuligheter som finnes. Man kan også ta kontakt om det er ønskelig å drøfte en sak.
– Arbeidet med kurset sammenfalt med pandemien, slik at arbeidet har vært noe annerledes. Men vi har lært mye gjennom den prosessen og er enda bedre rustet til å gå løs på neste kursproduksjon. For det er ingen tvil om at det er behov for mer kompetanse på spiseforstyrrelser i helsetjenesten, avslutter Mia Sve, regional koordinator i Helse Midt-Norge.