I gang med det enorme pasientsikkerhetsløftet
Endelig skal legene få hjelp! Om de som står her lykkes med å få Pasientens Legemiddelliste (PLL) på plass i nord, vil dette ha enorm betydning for pasientsikkerheten.
Bildet er samtidig en god illustrasjon på hvor komplisert det er å innføre livsviktige endringer i helsetjenesten: Veldig mange – på tvers av geografi og roller – som ikke kjenner hverandre eller har etablerte kommunikasjonslinjer, må samarbeide. Akkurat denne gjengens evne til å klare nettopp dette, vil få betydning for hele Norge!
– Vi har ventet på dette i minst 10 år, sier fastlege Marius Edvardsen i Bodø. Han er en av de ti fastlegene som er kommet til Tromsø for å delta i den første samlingen for «PLL i nord», initiert av Helse Nord. Deltakerne er fra Nordkapp i nord til Mo i Rana i sør, og de har allerede gjort en solid innsats for å få oversikt over hvor mange brikker som dette PLL-puslespillet kommer til å inneholde. Nå starter arbeidet med å pusle det sammen.
Haster – men tar tid
– Det haster å få PLL på plass, og vi er utålmodige, fastslår Heidi Johansen som er prosjektleder for PLL i Helse Nord. Da hun startet i jobben for litt over et år siden, erkjente hun raskt at det ikke nytter å kun få sykehusene klare for PLL. Om ikke alle aktører i helsetjenesten kommer mest mulig samtidig i gang med PLL, er det en stor risiko for at PLL bare blir enda en upålitelig og utdatert legemiddelliste.
– Motivasjonen forsvinner raskt om de legene som har tilgang til PLL, stadig må bruke tid på å rydde opp etter de som ennå ikke har det, påpeker hun.
Men på tidenes første PLL-samling, er alle topp motiverte. Det trengs, for det hviler på Helse Nord og denne forsamlingens skuldre å oppnå målet om PLL. Samtidig må de finne veien dit, som resten av landet kan følge når det blir deres tur.
– Sektoren skal klare dette selv ifølge nasjonale helsemyndigheter, men det foreligger ingen plan for hvordan. I nord har vi nå samlet oss om en felles retning, og koordinerer innsatsen. I tillegg er det knapt med ressurser, så vi må bruke de smart. Vi samarbeider også tett med nasjonale myndigheter som på mange måter er premissgivere for det vi gjør, derfor var Helsedirektoratet og Norsk Helsenett godt representert på samlingen. Målet er å lage en slags «beste praksis» for hvordan PLL enklest kan komme på plass, forklarer Heidi Johansen. Hun forteller at kommunene har fått tilskudd fra Helseteknologiordningen til å dekke deler av sine kostnader, noe som har vært en forutsetning for å kunne rigge dette samarbeidet.
Stor risiko
Cirka hver femte akuttinnleggelse ved norske sykehus skyldes feil bruk av legemiddel, og minst 1000 dødsfall årlig knyttes til feil legemiddelbruk, ifølge tall fra Apotekerforeningen.
– En manglende felles legemiddelliste er et betydelig større pasientsikkerhetsproblem enn jeg tror folk er klar over. Nå har Helse Nord tatt et viktig samfunnsansvar. Om vi skal kunne gi en trygg og forsvarlig behandling i helsetjenesten, nytter det ikke å sitte å peke på hverandre for alt som ikke er på plass. Vi har et felles ansvar for de samme innbyggerne, sier Ann Marit Tverå ved Capio fastlegekontor i Rana.
Norsk Helsenett har utviklet en nasjonal database som alle aktørene må knytte seg opp mot: Sentral forskrivningsmodul (SFM). Kommunikasjon med SFM er en forutsetning for å kunne opprette PLL på en pasient. SFM henter informasjon fra Reseptformidleren – som er den databasen alle resepter må innom, og fra Kjernejournal – hvor det skal ligge kritisk informasjon, for eksempel om pasientens allergier. SFM presenterer det den finner av informasjon i en liste kalt «Legemiddel i bruk» (LiB). Denne listen skal til enhver tid være oppdatert når PLL tas i bruk. Forutsatt at hver enkelt lege som legger til eller trekker fra en medisin, hver gang sender en oppdatert PLL tilbake i Reseptformidleren.
Leverandørene av journalsystemene (EPJ) kan velge om de viser SFM i Norsk Helsenett sin brukerflate, eller om de tar inn SFM i eget brukergrensesnitt. Norsk Helsenett anbefaler sistnevnte, slik at arbeidet med PLL glir naturlig inn i arbeidsflyten.
Alle må rydde!
Foreløpig er to EPJ-leverandører klare for PLL. Fastlege Øyvind Skyberg ved Langnes legekontor i Tromsø bruker ett av disse systemene. Han har dermed begynt å bruke SFM, har tatt i bruk e-multidose, og ser konturene av PLL. Troms & Ofoten er den første regionen som skal ta i bruk PLL, og fastlegenes erfaringer er viktige for den videre prosessen.
– Fastleger må vite at denne innføringen vil ta litt tid, men at denne tiden kompenseres med en egen takst for opprettelse av PLL, sier Skyberg.
Selv måtte Skyberg rydde medisinlisten for samtlige av sine pasienter i et lengre skippertak utenom ordinær arbeidstid. Han anbefaler alle sine kollegaer i Nord-Norge å starte ryddejobben umiddelbart, og at de fra og med nå går gjennom LiB med hver eneste pasient som kommer innom legekontoret. Alle fastleger må gjøre denne ryddejobben, før PLL kan komme på plass.
Fastlegen fra Tromsø er glad for å ha deltatt på PLL-samlingen, som ga han et overblikk over alle de andre aktørene.
– Dette er mye større enn jeg hadde innsett, når folk fra Helsedirektoratet også deltar. Det er nyttig å få andres perspektiver på et så stort prosjekt, men også bra at vi fastlegene får bidra med våre erfaringer, sier Øyvind Skyberg.
Pasientens legemiddelliste (PLL)
- PLL er en felles digital oversikt over alle legemidlene pasienten bruker, på tvers av sektoren.
- Opprettes og oppdateres i hver enkelt behandler sin elektroniske pasientjournal (EPJ), og kan leses i Kjernejournal og på Helsenorge.no
- PLL vil øke pasientsikkerheten ved å redusere feil i legemiddelbehandlingen som skyldes manglende informasjon om legemidler.
- PLL vil spare tid for helsepersonell, som slipper å bruke tid på å lete etter informasjon eller svare ut henvendelser om legemiddelbruk.
PLL i nord
- «PLL i nord» involverer leger, sykepleiere og annet helsepersonell i samtlige sykehus, og alle kommunehelsetjenester i nord. I tillegg kommer kommunenes prosjekt- og IT-ressurser, en rekke ulike EPJ-leverandører, apotek, Helsedirektoratet, Norsk Helsenett og Kommunenes Sentralforbund (KS).
- Nord-Norge har fire helseforetak, 81 kommuner og til sammen rundt 130 fastlegekontor med egne beslutningsprosesser.
- PLL i nord er delt inn i fire ulike prosjektområder, med felles regional overbygning som ledes av Helse Nord. De fire delområdene sammenfaller med sykehusenes nedslagsfelt, og er PLL Finnmark (Finnmarkssykehuset), PLL Troms og Ofoten (Universitetssykehuset Nord-Norge), PLL Lofoten, Vesterålen og Salten (Nordlandssykehuset) og PLL Helgeland (Helgelandssykehuset). Hver av regionene har egne prosjektledere i henholdsvis Hammerfest, Tromsø, Bodø og Rana. Deres jobb er blant annet å få i gang alle kommunene inklusiv fastlegene, og å samkjøre kommunenes prosesser med det store regionale PLL-prosjektet.
- Fordelen med å delta i «PLL i nord» er at kommuner og fastleger får drahjelp til å få PLL på plass, mer kostnadseffektiv tid- og ressursbruk og en kortere tidsperiode for innføring. De kan opptre som en felles stemme i samarbeidet med nasjonale helsemyndigheter og leverandører, og får mulighet til å påvirke PLL slik at løsningen blir best mulig for både helsepersonell og pasienter
- Troms & Ofoten skal først opp på PLL. Så følger de andre regionene etter tur.
- For kontaktinfo til prosjektledere og annen informasjon, sjekk PLL i nord på nett.