Bakgrunn

Utdanning av legespesialister er komplekst og består av mange områder som skal fungere sammen for at LIS-legene skal få god kvalitet og progresjon i utdanningsløpet. En god spesialistutdanning med minst mulig «plunder og heft» vil styrke rekrutteringen av legespesialister. 

Den største endringen med ny forskrift er at helseforetakene er blitt utdanningsvirksomheter. Det betyr at foretakene skal legge til rette for at LIS-legene kan gjennomføre løpene sine og oppfylle kravene som trengs for å søke om godkjenning som legespesialist. Tidligere var dette ansvaret plassert hos den enkelte LIS-lege.

Den nye ordningen har medført en rekke nye krav som helseforetakene jobber med å implementere og etablere god praksis for. Målet med den nye forskriften er å øke kvaliteten på utdanningen av legespesialister.

Helse Nord RHF har et ansvar for å sørge for at det utdannes og rekrutteres nok legespesialister, som er en av bærebjelkene i spesialisthelsetjenesten. Denne rekrutteringen skjer primært gjennom at vi utdanner de spesialistene vi trenger selv, slik at vi i størst mulig grad er selvforsynte. 

Det tar lang tid å utdanne legespesialister. Minstetiden for å bli spesialist er i den nye forskriften er satt til å være 6,5 år. Men i realiteten viser det seg at det tar i gjennomsnitt ca.10,3 år å utdanne en legespesialist.

Sentralt for Liskart-prosjektet er å undersøke hvilke tiltak som kan bidra til en attraktiv og smidig spesialistutdanning. 

I neste fase skal prosjektet jobbe for å etablere en langsiktig tilnærming til utdanning av legespesialister. Prosjektet vil kartlegge behovet for de ulike spesialistene og planlegge utdanningskapasiteten ut fra det.

Prosjektet er forankret i Helse Nord sin strategi for personell, utdanning og kompetanse (PUK) som har et langsiktig perspektiv frem mot 2038 der et av strategiens konkrete mål handler om å etablere en felles metodikk for framskrivning av behov for helsepersonell.