Ved akutt sykdom må legevakta, ambulansen, AMK-sentralen og sykehuslegen samarbeide raskt og uten misforståelser.

Trygg akuttmedisin er et regionalt kvalitetsforbedringsprosjekt som nå skal innføre i kommune- og spesialisthelsetjenesten i hele Nord-Norge. 

Prosjektet har som mål å kvalitetssikre pasientbehandlingen og spare verdifull tid ved tre vanlige, tidskritiske akuttmedisinske tilstander: hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og blodforgiftning (sepsis).  

Trygg akuttmedisin startet som et lokalt prosjekt ved Universitetsykehuset Nord-Norge og kommunene i deres område. Nå utvides prosjektet i en oppdatert og revidert utgave, og rulles ut også til Finnmarkssykehuset, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset, og alle kommunene i deres områder. 

– Historisk

– Dette er historisk for den nordnorske helsetjenesten. Som første region i landet har vi klart å få på plass felles rutiner på tvers av hele primær- og spesialisthelsetjenesten. Jeg er overbevist om at dette vil føre til enda bedre behandling av akutt syke pasienter, sier fagdirektør i Helse Nord RHF Geir Tollåli og legger til: 

– Jeg vil rette en stor takk til alle de dyktige fagfolkene, på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten, som har stått på for å få dette til. 

Handlingsplaner, sjekklister og kurs

Prosjektet har som mål å få alle leddene i den akuttmedisinske kjeden – fra pasientens første kontakt med 113 til definitiv behandling inne på sykehuset – til å samarbeide enda raskere og enda bedre. Og det uavhengig hvor langt unna sykehuset man bor.

For å nå målene har prosjektet utviklet følgende nye hjelpemidler: 

• Tre felles, tydelige handlingsplaner (prosedyrer) med forskningsbaserte tidsmål
  
  
• Tre felles, tydelige sjekklister for teamarbeidet. Bruk av sjekklister for teamarbeidet i disse akuttsituasjonene er nytt. Systematisk bruk av sjekklister er hentet fra luftfarten og fra prosjektet "Trygg kirurgi". 
  
  
• Nye kommunikasjonsplattformer som skal gjøre kommunikasjonen mellom partene bedre (flerpartssamtaler via nødnett/helse)
  
  
• Felles tverrfaglig teamtrening (dagskurs/simulering/øvelser) skal bidra til bedre kommunikasjon og minske risikoen for tidsheft og misforståelser.

Tre vanlige, tidskritiske akuttmedisinske tilstander

Hjerneslag, blodforgiftning og akutt hjerteinfarkt regnes som de mest vanlige akuttmedisinske tilstandene. 

–  Fellesnevnerne ved disse tilstandene er at pasientbehandlingen må skje raskt, og involverer flere nivåer og faggrupper i helsetjenesten samtidig. Alt fra kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten, nødmeldetjenesten (AMK) og akuttsykehus. Det som skjer før pasienten kommer til sykehus, er dessuten det viktigste for utfallet, forklarer overlege Mads Gilbert.

Med sin lange og brede erfaring fra akuttmedisin i landsdelen, har han bidratt sterkt inn i prosjektet fra dets spede start i 2015.

Målet er å spare verdifull tid

– Selv om vi allerede har en veldig bra akuttberedskap og behandling i Helse Nord, er det jo likevel slik at det meste kan bli bedre, sier Gilbert og forklarer:

–  De aller fleste sykehus, sykehjem og ambulanser har prosedyrer for dette fra før. Problemet har vært at alle helsetjenestene har hver sin plan. Det kan føre til at helsepersonell i ulike ledd prioriterer forskjellig, eller jobber dobbelt. Da går livskritisk tid tapt. Nå får vi endelig felles felles prosedyrer for alle ledd i akuttkjedene for de vanligste, mest tidskritiske tilstandene.

– Ryggraden er den gode lokale beredskapen

Dette er første gang vi er enige i hele Nord-Norge, fra kommunehelsetjenesten via ambulanse- og nødmeldetjenesten til de store sykehusene, hvordan vi skal gjøre dette og hvordan samhandle presist og effektivt til beste for både pasient og behandlingsteamene.

– Det er jo smått historisk. Nå er vi enige om hvordan vi skal behandle disse pasientene, hele veien fra hjemmet til sykehus, og det øker pasientsikkerheten samtidig som det gjør arbeidshverdagen langt tryggere for helsepersonell og akutt-teamene på vakt, poengterer Gilbert.

Han peker på en landsdel hvor det kan være både langt og kronglete å komme seg til sykehus.

–  Og i en slik landsdel er det ikke sykehus, helikopter eller fly som er ryggraden i helsetjenesten. Ryggraden er den gode lokale legevakten, kommunehelsetjenesten og bilambulansen i trygt samspill med luftambulansene og sykehusene. Da må hele kjeden nå følge samme prosedyrer og kommunisere forutsigbart når tiden er knapp og liv og helse står på spill med små tidsmarginer, understreker anestesilegen.

Tryggere helsearbeidere

– Det å ha gode felles prosedyrer er én ting, og det er vel og bra, men vi må også øve sammen . Vi kommer til å videreutvikle det øvingsopplegget vi har brukt til nå så hele landsdelen får glede av det, sier Stein Widding prosjektleder for Trygg akuttmedisin. 

Teamtrening, øvelser og kurs skal gjennomføres der hvor de ansatte jobber.

– Nå blir det også opp til helselederne der ute å sørge for å legge til rette for dette. Det blir et lederansvar å sørge for at hele kjeden sammen blir så gode som mulig. Og det tror jeg de vil, for dette er noe som vil gjøre alle helsearbeiderne der ute tryggere og bedre samtidig som vi bedrer pasientsikkerheten, sier Widding og legger til: 

– Til syvende og sist spiller det liten rolle hvor drillet spesialistene på sykehusene er dersom leddene som behandler pasienten i forkant ikke er det. Det er derfor det er så viktig at vi nå har disse felles prosedyrene, og ikke minst at teamene får tid og ressurser til å øve på disse.

Den viktige AMK-sentralen

Finnmarkssykehuset og kommunene i deres nedslagsfelt, startet opp Trygg akuttmedisin sommeren 2023. Siden den gang har det vært holdt kurs over hele fylket. 

De som har koordinert øvelsene, er de ansatte ved akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Kirkenes. En AMK-operatør er en sykepleier eller ambulansearbeider som har fått spesifikk opplæring i å betjene nødsamtaler. De styrer også hvem som skal utføre og når ambulanseoppdragene skal utføres, og de setter hastegrad på de enkelte oppdrag. 

Hele Helgeland skal øve

På Helgeland startet Trygg akuttmedisin-kursene opp denne høsten.

– Jeg gleder meg veldig til vi nå skal i gang med kursene på Helgeland. De skal vi bruke til å øve og simulere og bli bedre sammen. Vi skal ha minst ett kurs i hver av de 18 kommunene på Helgeland, forteller Monica Storkjørren, overlege og lokal prosjektleder for Trygg akuttmedisin i Helgelandssykehuset.

Hun forteller at de vil tilpasse kursene etter lokale forhold og behov. 

– De nye rutinene er et stort løft for samhandlinga om pasientene. Og teamtrening og simulering er viktig for å lære oss disse. Det å trene sammen er rett og slett kjempeviktig, understreker Storkjørren som lover å gå ut med informasjon i god tid før kursene skal starte.

Kurs også i Salten

Også i Salten-området planlegges det nå flere kurs.  

– Det første kurset arrangeres på Rognan 16. oktober. Her har man allerede et veldig godt miljø for samtrening mellom kommunehelsetjenesten og ambulansetjenesten. Nå skal resten av kjeden med AMK og sykehusleger involveres i treningen, sier Svein Arne Monsen, klinikksjef i Prehospital klinikk i Nordlandssykehuset. 

Han er også lokal prosjektleder for Trygg akuttmedisin i Nordlandssykehuset.

– Den lokale kurskomiteen er konstituert og godt i gang med planleggingen. Vi har valgt en modell der vi tilpasser kurset til hvordan det vil fungere best i det aktuelle området. En viktig del er at vi i etterkant av kurset skal evaluere og bli enige om hvordan øvelsene skal komme inn som en planlagt del av driften i kommunen og Nordlandssykehuset. Det fine er at vi allerede har signerte samarbeidsavtaler. Det planlegges ytterligere kurs i andre kommuner i høst, forteller Monsen.