Ofte stilte spørsmål

Helse Nord RHF er et av fire regionale helseforetak. De tre andre er Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst.

Helse Nord RHF skal sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får de beste spesialisthelsetjenestene i den landsdelen der de bor.

Dette oppdraget løser vi blant annet gjennom våre fire sykehusforetak: Finnmarkssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. I tillegg kjøper vi tjenester fra private institusjoner og lege- og psykologspesialister som vi har avtale med. Helse Nord RHF eier også helseforetakene Helse Nord IKT og Sykehusapotek Nord.

Helseforetakene i Helse Nord har til sammen rundt 18 000 ansatte.

Begrepet Helse Nord bruker også som begrep når vi snakker om hele foretaksgruppa under ett.

Det er Stortinget og regjeringen som bestemmer rammene for hva Helse Nord skal gjøre. Bestillingene til de regionale helseforetakene er samlet i det som kalles et oppdragsdokument.

Oppdragsdokumentet leveres fra vår eier Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene i et foretaksmøte ved starten av året.

På samme måte styrer det regionale helseforetaket sine helseforetak. Årlig gis oppdragene til helseforetakene, og oppdragsdokumentet overleveres formelt i foretaksmøte.

I Norge er den offentlige helsetjenesten delt i to:

Primærhelsetjenesten drives av kommunene og har ansvar for fastlegene, pleie- og omsorgstjenester og andre tilbud som gis over lang tid i nærmiljøet ditt. Primærhelsetjenesten kan henvise pasienter og brukere til spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten drives av de fire regionale helseforetakene Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Tjenesten består blant annet av sykehus, institusjoner og tilbud innen psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering og røntgen.

Ansvarsfordelingen mellom de regionale helseforetakene og kommunene er blant annet knyttet til graden av spesialisering av tjenestene.

Et regionssykehus er det sykehuset i hver helseregion som er utpekt som hovedsykehuset. Regionsykehuset vil ha det største tilbudet av regionsfunksjoner og nasjonale behandlingstjenester i helseregionen.

I Helse Nord er Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø vårt regionssykehus.

Et akuttsykehus er et sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi.

Et stort akuttsykehus er et sykehus med opptaksområde på mer enn 60–80 000 innbyggere, og som har et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter.

I Helse Nord har vi ett stort akuttsykehus, det er Nordlandssykehuset i Bodø.

DPS gir tilbud til voksne over 18 år og omfatter hovedsakelig planlagt døgnbehandling
og poliklinikk for alminnelige og utbredte psykiske lidelser og rusproblemer. Andre
tjenestetilbud er ambulante behandlingsteam, inkludert akutt-team med vaktberedskap.

Noen regionale tilbud er også lagt på DPS-nivå, eksempler er medikamentfri behandling for alvorlige psykiske lidelser og OCD-teamet ved UNN. 

Det betyr å finne ut av hvor pasientene og brukerne våre får de ulike typene utrednig, behandling og oppfølging. 

Alle kan ikke gjøre alt. Noen funksjoner og oppgaver tilbys ved mange av de elleve sykehusene i Helse Nord. Mer høyspesialiserte utredninger og behandlinger må pasientene kanskje til Nordlandssykehuset Bodø eller Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø for å få.

Slik funksjons og oppgavedeling har vi det allerede i Helse Nord. Også i de andre helseregionene fordeler de funksjoner og oppgaver mellom sykehusene sine.

Det er eieren vår, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har gitt Helse Nord RHF i oppdrag å vurdere funksjons- og oppgavedelingen i regionen.

Oppdraget ble gitt i et foretaksmøte 9. november 2022. 

Hovedgrunnen til at Helse Nord må endre er mangelen på fagfolk, den medisinske spesialiseringen som krever mer fagfolk og befolkningsutviklingen. Dagens struktur er rett og slett ikke mulig å bemanne.

Les mer om de ulike hovedgrunnene ved å klikke på lenkene under:

Per i dag er det kun Helse Nord RHF som har fått i oppdrag å vurdere endringer i funksjons- og oppgavedelingen fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Men problemet med mangel på fagfolk gjelder også resten av landet.

Dette beskrives blant annet i Helsepersonellkommisjonen sin rapport «Tid for Handling» som ble publisert i februar 2023. Den kaster lys over en stor utfordring i norsk helsevesen. En aldrende befolkning tvinger frem endringer i helsetjenestene, og vi går inn i en fremtid hvor færre helsepersonell må ta hånd om en økende mengde pasienter.