Spørsmål og svar om ventetider og pasientrettigheter
Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten har økt siden 2019. Ventetidene skal derfor reduseres.
Siden er under utvikling
Når en pasient blir henvist til sykehuset, og har rett til nødvendig helsehjelp, vurderer helsepersonell hvilken frist avdelingen skal ha for å gi pasienten en første vurdering eller behandling. Det skjer etter faglige retningslinjer, alvorlighet og hastighet.
Pasienter som trenger rask hjelp, får kortere frist til og tidligere time enn pasienter som kan vente lenger. Noen tilstander bør vurderes samme dag, mens andre kan og må vente lenger.
Behandlinger og ventetider ved undersøkelser (Helsenorge.no)
Det er flere årsaker til at ventetidene har økt kraftig de siste årene, både i nord og i resten av landet. Nord-Norge skiller seg ikke negativt ut. Mangel på helsepersonell og pandemien har en stor del av skylden, men snart tre år etter pandemiens slutt holder ventetidene seg på et altfor høyt nivå. Vi har ikke klart å håndtere etterslepet. Vi har et godt bilde av hvorfor, og det er ikke bare etterslepet etter pandemien som forklarer problemet pasientene og vi står i. Høyere sykefravær og mangel på kritisk viktig helsepersonell er en viktig del av forklaringen.
Lange ventetider er en utfordring på mange områder. For pasienter som venter på behandling, har ventetiden siden 2019 i gjennomsnitt økt med 33 dager. Vår største utfordring på kort sikt er ventetidene for voksne med behov for behandling av psykiske lidelse med en gjennomsnittlig ventetid på 73 dager
Målet for 2025 er at gjennomsnittlig ventetid innen somatikk skal være 61 dager, for psykisk helsevern for voksne 44 dager, psykisk helsevern for barn og unge 45 dager og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling 33 dager.
Når vi snakker om ventetider, er det primært to kategorier som er viktig:
Gjennomsnittlig ventetid fra henvisning er mottatt til påbegynt helsehjelp
Hovedtallet myndighetene følger med på, er den gjennomsnittlige tiden fra sykehuset har mottatt en pasienthenvisning til helsehjelpen er påbegynt. Dette kalles «Ventetid ordinært avviklede» i statistikken. Dette er hovedindikatoren for ventetider fordi:
- det er et tall som er relevant for alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten for planlagt behandling.
- det kan sammenlignes bredt på tvers av diagnoser og pasientgrupper, og mellom sykehus.
- det er en god indikator på spesialisthelsetjenestens evne til å håndtere pasientene som er henvist til sykehus.
Gjennomsnittlig ventetid for de som ennå ikke har fått påbegynt helsehjelp
Den andre indikatoren for ventetid er knyttet til pasientene som er henvist fra fastlege, men som ennå ikke har fått påbegynt helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten.
Disse pasientene venter fortsatt på at helsehjelpen skal starte.
Indikatoren kalles «Gjennomsnittlig ventetid ventende» og sier noe om hvor lenge de som fortsatt venter på helsehjelp i gjennomsnitt har ventet.
Når vi setter i gang tiltak for å redusere ventetidene, og de pasientene som har stått lengst på venteliste får startet sin helsehjelp, vil de flyttes fra statistikken «Gjennomsnittlig ventetid ventende» til statistikken «Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede».
De vil da ta med seg mange dagers ventetid inn i gjennomsnittstallet for de som har fått påbegynt helsehjelp.Det betyr at tallene kan øke i begynnelsen av en periode med tiltak for å få ned ventetidene.
De offentlige sykehusene håndterer alle pasienter som trenger akutt hjelp med en gang – uten ventetid. Dette utgjør om lag 80 prosent av alle innleggelser i sykehus. Det er altså de henvisningene som kan vente, de tjue prosentene, som inngår i ventetidsstatistikken.
Alle pasienter har rett til helsehjelp innen en frist, som er satt ved vurdering av henvisningen. Fristbrudd vil si at pasienten ikke får denne helsehjelpen innen fristen som er satt. Det er et mål at det ikke skal være fristbrudd i spesialisthelsetjenesten.
Les om dine rettigheter ved fristbrudd (Helsenorge.no)
Målet for ventetider i spesialisthelsetjenesten er at pasientene skal få den helsehjelpen de trenger innen den fristen som er satt.
Denne fristen settes ut fra en medisinsk vurdering.
Nei.Spesialisthelsetjenesten jobber hele tiden med å sørge for kortest mulig ventetid. Nå settes det imidlertid inn en stor ekstrainnsats i hele helsenorge.
Det gjøres en rekke tiltak for å redusere ventetidene ved sykehusene i Helse Nord både på kort og lang sikt.
Se oversikt over de viktigste tiltakene her
Pasientene må gi beskjed dersom de ikke kan møte til oppsatt time.
For spørsmål knyttet til din egen behandling - ta kontakt med sykehuset:
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)