Veldig mange har fått med seg tilstanden til Helse Nord og sykehusene i Nord-Norge i det siste. Mangel på fagfolk, økonomisk overforbruk og påbegynte diskusjoner om hvilke sykehus som skal ha hvilke funksjoner, er bare noe av tematikken. Spørsmålene om hvordan vi skal strukturere fremtidens spesialisthelsetjeneste i landsdelen berører og engasjerer både innbyggere, pasienter, pårørende og våre egne ansatte. 

Helse Nord RHFs hovedoppgave er å sørge for gode spesialisthelsetjenester til innbyggerne i Nord-Norge. Vi løser oppdraget gjennom helseforetakene våre, fagfolkene våre og en ambulansetjeneste som er helt uvurderlig for vår langstrakte landsdel. Vi skal gi innbyggerne tryggheten de trenger for at hjelpen er der når det er behov for den. Det skal vi fortsette med i fremtiden. 

Men fremover må vi gjøre det på en annen måte enn i dag. Det er det fem hovedgrunner til.​

Hovedgrunner til at omstilling og endring er nødvendig​

Mangel på fagfolk

Det økte behovet i helsetjenesten har hittil vært løst med å ansette flere folk. Det vil ikke lenger være mulig. Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling» beskriver dette tydelig.

Å øke utdanningskapasiteten ytterligere er ikke løsningen. Antall studieplasser på legeutdanningen ved Universitetet i Tromsø har økt fra 106 plasser i 2015 til 181 plasser i 2023. Alle disse studentene skal ha sin praksis og spesialisering i sykehus. For sykepleierutdanningen er trenden over hele landet for få søkere til antall studieplasser. Ved siste opptak for bachelor i sykepleie ved studiestedene i nord, ble bare 70 prosent av plassene fylt. 

Sykehusene i Helse Nord leide i 2022 inn vikarer for en halv milliard kroner. Dette har blitt en nødvendig og sårbar løsning for å kunne opprettholde tjenestetilbudet. Vi mangler blant annet sykepleiere, legespesialister og psykologer. Disse trenger vi som fast ansatte. Vi skal sikre forutsigbare tjenester og beredskap, med god kvalitet i tråd med medisinsk faglig utvikling, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø.

En manuell telling i januar 2023 viste over 1100 ubemannede stillinger i foretaksgruppen Helse Nord.

​​Medisinsk utvikling

Den medisinske utviklingen går i et forrykende tempo. Utredning, behandling og oppfølging har blitt mye bedre med mange flere muligheter enn tidligere. Dette er først og fremst positivt.  Samtidig krever moderne, spesialisert medisin mye mer personell enn tidligere.

Før var det slik at en lege kunne dekke et faglig bredt spekter av utredning, behandling og oppfølging. Slik er det ikke lenger da kravet til spesialisert kunnskap er blitt svært høyt. I dag finnes 46 ulike godkjente legespesialiteter. For mange av disse foregår en ytterligere spesialisering i faget. Dette gjelder også andre yrkesgrupper i sykehusene. 

For 25 år siden fantes det for eksempel bare noen få behandlingsalternativer for pasienter med brystkreft. I dag kan pasientene behandles på utallige måter og kombinasjoner, og overlevelsen har økt til over 90 prosent. 

Moderne, spesialisert medisin krever at mange fagpersoner, med riktig kompetanse, jobber sammen og tverrfaglig rundt og med pasienten.

Befolkningsutviklingen

Vi blir stadig flere eldre med behov for helsehjelp, og stadig færre yngre i yrkesaktiv alder som kan gi dem det. Eldrebølgen har allerede truffet oss. Den store andelen eldre betyr også behov for mer helsetjenester, både i kommunene og i sykehus.  

Siden 1970-tallet har fødselstallene i landsdelen sunket. Og de fortsetter å synke. For første gang i historien vil det i Nord-Norge i 2023 være flere eldre (over 65 år) enn barn og unge (0–19 år). Dette vil være en realitet i resten av landet rundt 2030. 

Vi har ikke nok yrkesaktive til å kunne opprettholde og bemanne dagens organisering og struktur.​

​

​Samfunnssikkerhet og beredskap

​Vi må ha en sykehusstruktur som kan håndtere daglig drift samtidig som vi kan håndtere kriser og beredskapshendelser.

Dette fikk vi blant annet erfare under koronapandemien. Vi så hvor sårbare vi var da grensene stengte og vikarene fra Danmark og Sverige ikke kom. En pandemi vil komme om lag hvert tiende år. 

Vår helsetjeneste skal kunne hjelpe andre land, og vi skal hjelpe Forsvaret vårt. De norske, offentlige sykehusene er en del av totalforsvaret, det vil si at vi er helsetjenesten til Forsvaret. Krigen i Europa gjør sitt til økt behov for beredskap.

Strammere økonomisk ramme

​I likhet med øvrig offentlig sektor, får også spesialisthelsetjenesten strammere økonomisk ramme. For første gang på lenge synker den offentlige pengebruken, og det har blitt mindre penger å fordele på alle gode formål. 

Selv når spesialisthelsetjenesten får tilført mer penger, i for eksempel revidert nasjonalbudsjett, vil det ikke løse to store utfordringer: mangel på fagfolk og befolkningsutviklingen.​

​

Hva skjer framover?

I hele foretaksgruppa Helse Nord pågår omstillings- og endringsarbeid. Det er lett å forstå at medarbeidere hadde en annen forventning til hvordan det skulle bli etter harde tak i pandemien. Vi er mange som kjenner på at den ene krisen avløser den andre.

Å akseptere og forstå hvorfor endring er nødvendig kan hjelpe oss å klare og stå i det. Det vi ønsker på sikt, er en levelig arbeidshverdag for våre ansatte, til beste for pasientene. Det er det vi jobber mot.

Konkret hvilke endringer som vil komme framover er for tidlig å si. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helse Nord i oppdrag å vurdere funksjons- og oppgavedelingen i regionen. 23. februar vedtok styret i Helse Nord​ rammer som skal være retningsgivende for videre endringer i funksjons- og oppgavedelingen. 

Befolkningen i Nord-Norge skal få den helsehjelpen de trenger når de trenger det, i en av verdens beste helsetjenester. Det skal de få gjennom en struktur og organisering som lar seg bemanne. Denne balansen vil ligge til grunn for de endringsforslagene som vil komme.​​​​

​Styret i Helse Nord vil til sitt neste møte, 29. mars​, få lagt fram en styresak som foreslår framdriftsplan for ​videre arbeid og om mulig skissere noen områder det kan arbeides videre med.

Målet, slik det er planlagt nå, er at et helhetlig arbeid og forslag til funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord skal være på plass mot slutten av 2023, for så å legges fram for eier Helse- og omsorgsdepartementet.

Overordnet tidslinje:

(Klikk på bildet for større format.)

​

Hvordan jobber Helse Nord RHF?

Det pågående og kommende endringsarbeidet er stort og omfattende. For å lykkes er det nødvendig med tydelige og koordinerte strukturer, da det er mye som skal arbeides med samtidig. Mye gjøres i hvert enkelt helseforetak, samtidig som det regionale helseforetaket følger opp flere prosesser. 

Det regionale helseforetaket har organisert seg etter to akser: endringsarbeid som er vedtatt (se blant annet styresak 164-2022 med vedtak) og endringsarbeid under forberedelse.

(Klikk på bildet for større versjon.)

​Fagteam

Styret i Helse Nord RHF har vedtatt å styrke Helse Nord RHF med nødvendige fagressurser til å støtte omstillingsarbeidet. Det er etablert et fagteam som skal bistå konstituert administrerende direktør i arbeidet med oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen.

​Teammedlemmene er ansatt i det regionale helseforetaket og skal representere hele regionen. Teamet startet sitt arbeid 21. desember 2022.

Medarbeidere i fagteamet:

• ​lege Fredrik Sund fra UNN (100 %)
• professor I ved Norges arktiske universitet, Tor Ingebrigtsen (20 %)
• fagdirektør Tonje Hansen fra Nordlandssykehuset (80 %)
• klinikksjef Hedda Beate Soløy-Nilsen fra Nordlandssykehuset (20 %)
  
• rådgiver Steinar Marthinsen, SM-rådgivning (20 %)​
  

​Fra 20. februar 2023 ble teamet utvidet med:

• fagsjef i Helgelandssykehuset, Arpad Toth (20 %)
• kvalitets- og utviklingleder i Finnmarkssykehuset, Vivi Brenden Bech (20 %)

​​​​