Første skritt i riktig retning for Helse Nord

Helse Nords regionale utviklingsplan​ og styresaken Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord​ beskriver store utfordringer i regionen. Vi har over tusen ubemannede stillinger, lange ventelister, mange fristbrudd og et universitets- og regionsykehus som sakker akterut innen forskning og moderne persontilpasset medisin. Dette kan ikke fortsette.

Det har vært jobbet gjennom mange år med å øke utdanningskapasiteten, rekruttere og beholde medarbeidere, få til oppgaveglidning mellom personellgrupper, bruke IT til effektivisering og automatisering, samarbeid mellom sykehus i nettverk og samhandling med kommunene. Dette viktige arbeidet har gitt mange gode resultater, men dessverre ikke løst den grunnleggende utfordringen: Vi har 25 prosent mer bemanning enn landsgjennomsnittet, men likevel alvorlig mangel på helsearbeidere. Vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkningen er derfor truet hvis vi ikke gjør noe nå. 

Vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkningen er derfor truet hvis vi ikke gjør noe nå. ​Vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkningen er derfor truet hvis vi ikke gjør noe nå.​

Det er dette som er bakteppet for at helseministeren har gitt styret i oppdrag å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen. Starten på arbeidet har utløst stort engasjement. Det har vi stor forståelse og respekt for. Spesialisthelsetjenesten og sykehusene er viktig for oss alle, og styret lytter til innspillene som vi tar med oss i det videre arbeidet. 

Mange har også kritisert prosessen. Det tar vi til oss, og styret har i et eget vedtakspunkt bedt direktøren om å sikre god medvirkning også fra kommunene og primærhelsetjenesten i det videre arbeidet med å utarbeide konkrete endringer basert på hovedretningene som vi nå har vedtatt.

Det er viktige å understreke at vedtaket vi har gjort er retningsgivende. Vi skal endre fra sårbare til mer robuste og fleksible enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten. Vi må omprioritere ressurser fra døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet til vaktordninger med høy aktivitet, og enheter for planlagt behandling med bedre kapasitet. Innbyggerne må få lettere og raskere tilgang til de tjenestene de trenger ofte samtidig som akuttberedskapen ivaretas. Vi må innrette egen kapasitet og kvalitet slik at vi kan redusere kjøp av helsetjenester fra private. Og vi må følge nasjonale retningslinjer for pasientgrunnlag og dimensjonering av tjenester for å sikre god pasientsikkerhet og kvalitet.

Vedtaket om å vurdere mulighetene for større pilotforsøk med organisatorisk sammenslåing av primær- og spesialisthelsetjenesten er en oppfølging av en av helsepersonellkommisjonens anbefalinger. Det må imidlertid avklares med nasjonale myndigheter og aktuelle kommuner om dette er en ønsket utviklingsretning. Her tror vi det kan ligge mange muligheter fremover hvis vi finner gode løsninger sammen. 

Nå starter det videre arbeidet med å vurdere hvilke konkrete endringer disse hovedretningene skal føre til. Dette kommer til å ta tid, og berørte parter, inklusive primærhelsetjenesten og kommunene, vil bli involvert. Arbeidet skal baseres på gode prosesser med risiko- og sårbarhetsanalyser, og medvirkning og involvering av de berørte. Det skal munne ut i en helhetlig plan for funksjons- og oppgavedeling samt struktur i Helse Nord. 

Vi anerkjenner at «alt henger sammen med alt», og at enhver endring vil kunne få konsekvenser i andre deler av tjenesten og regionen, også i primærhelsetjenesten i kommunene.Vi anerkjenner at alt henger sammen med alt.

Vi anerkjenner at «alt henger sammen med alt», og at enhver endring vil kunne få konsekvenser i andre deler av tjenesten og regionen, også i primærhelsetjenesten i kommunene. Arbeidet vil derfor være komplisert, og «ingenting vil være endelig klart før alt er klart». Styret forventer at den ferdige planen medfører så store endringer at den må vedtas av helseministeren i et foretaksmøte. Vi håper at dette kan gjøre mot slutten av året.

Vi står overfor en historisk mulighet. Vi kan velge å fortsette som før, eventuelt med mindre justeringer, og risikere en fremtid der tjenester må stenge i tilfeldig rekkefølge på grunn av mangel på bemanning, samtidig som privatiseringen skyter fart. Alternativt kan vi legge en realistisk og gjennomførbar plan for et nytt Helse Nord som ivaretar likeverdige helsetjenester for hele befolkningen med god kvalitet også etter at eldrebølgen for alvor har endret samfunnet i 2030 og 2040. Styret i Hele Nord har en klar ambisjon om å få til det siste. Resten av Norge møter de samme utfordringene fem til ti år etter oss, og følger utvikling i nord med interesse. 

Kanskje kan våre løsninger bli et eksempel til etterfølgelse?​