Helse Nord må endre fordi vi mangler fagfolk
KRONIKK: Vi har en god spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge, men likevel store utfordringer. På noen områder, som akuttmedisin utenfor sykehus og felles IT-systemer er vi blant de beste i landet. Samtidig har vi over tusen ubemannede stillinger, lange ventelister, mange fristbrudd og et universitets- og regionsykehus som sakker akterut innen forskning og moderne persontilpasset medisin.
Helse Nord er ute av kurs, og vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkningen er truet. Styret i Helse Nord har derfor fått i oppdrag å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen.
Handler ikke om å spare penger
Den som vil forstå hvorfor, må studere bemanningssituasjonen. Mange er opptatt av budsjettene, og tror vi må gjennomføre endringer kun for å spare penger. Men Helse Nord har faktisk budsjett stort nok til mange flere stillinger enn vi klarer å rekruttere til. Hovedårsaken til høye kostnader er at vi forsøker å dekke opp ubemannede stillinger med vikarer fra private byråer, og overtid for våre egne ansatte.
Innleie og overtid hjelper sørgelig lite. Vikarbyråene klarer ikke å levere alle vi trenger, men øker prisen mer enn vanlig lønnsvekst. Kostnadene øker uten at vi får mer helse for pengene, og uten at våre ansatte får mer lønn. Samtidig belaster vi dem urimelig hardt med mye overtid og mange ekstravakter. Vi må gi helseministeren rett i at dette ikke er fremtidsrettet. Mangelen på bemanning vil gradvis føre til at vi ikke klarer å holde viktige tjenester åpne.
Helseministeren og finansministeren har nettopp informert om at vi får mer penger. Kan de ikke bare bevilge enda mer, slik at vi kan øke lønningene og ansette flere? Oljefondet er jo fullt av penger. Svaret er at fødselstallene har vært for lave de siste 30 årene, slik at vi ikke har nok ungdom til å fylle utdanningene. Antall fødsler i landsdelen er nesten halvert, fra 7 000 i 1995 til 4 000 i 2022. Etter fjorårets opptak sto 3 av 10 nordnorske studieplasser i sykepleie ubrukt. Selvsagt skal vi utdanne så mange som mulig, men helsepersonellkommisjonens framskrivinger bekrefter at vi uansett ikke vil klare å bemanne dagens organisasjon.
Flest leger og sykepleiere
For samtidig som vi mangler bemanning, har Norge flest helsearbeidere per innbygger i Europa, og vi i Nord-Norge 25 % flere enn landsgjennomsnittet. Hvorfor har vi rekrutteringsproblemer, når vi faktisk har mest bemanning? Det er fordi vi av geografiske og historiske årsaker har flest sykehus, vaktordninger, distriktspsykiatriske sentra og andre tilbud per 100 000 innbyggere. Vi bruker svært mange årsverk i forskjellige tjenester med døgnkontinuerlig drift, men med få pasienter. Det blir for få igjen til enhetene som skal betjene de travleste vaktordningene, ventelistene og planlagte behandlinger. Vi kompenserer for noe av dette med å kjøpe kostbar planlagt behandling fra private.
Unge helsearbeidere sier nå klart i fra: Hvis vi vil rekruttere og beholde dem, så må vi tilby konkurransedyktige arbeidsvilkår. Pleiepersonell ønsker ikke å jobbe mer enn hver tredje helg. Legene vil ikke ha vakt oftere enn en gang i uka. De fleste vil jobbe i et fagmiljø som tåler sykmeldinger og svangerskapspermisjoner, uten at dem som er igjen på jobb blir utsatt for urimelig belastning. Sykehusene i Helse Nord kan dessverre i liten grad tilby dette. Selv de store sykehusene i Bodø og Tromsø består av mange små og sårbare fagmiljøer. Vi merker derfor i økende grad at ungdommen ser sørover eller til private arbeidsgivere for alternativer.
Utviklingen må snues
Utviklingen må snues hvis vi skal møte eldrebølgen med likeverdige tilbud av god kvalitet til befolkningen i hele Nord-Norge, og fortsatt drive et sterkt region- og universitetssykehus som sikrer avansert medisinsk behandling, på samme nivå som i de andre helseregionene. Jeg foreslår derfor at styret i Helse Nord bør ha som mål å etablere en ny funksjons- og oppgavedeling, basert på en struktur som det er mulig å bemanne.
Hvordan kan vi få det til? Mine viktigste forslag er at vi må endre fra små og sårbare til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer. Vi må omprioritere ressurser fra døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet til vaktordninger med høy aktivitet, og enheter for planlagt behandling med bedre kapasitet. Vi må innrette egen kapasitet og kvalitet slik at vi kan redusere kjøp av helsetjenester fra private. Og vi må følge nasjonale retningslinjer for pasientgrunnlag og dimensjonering av tjenester for å sikre god kvalitet. Vi må også vurdere mulighetene for større pilotforsøk sammen med kommunene. Forslagene er nærmere beskrevet i styresaken som skal behandles av styret i Helse Nord 23. februar.
Hva blir de konkrete konsekvensene der du bor og jobber? Det vet vi ikke enda. Det er likevel viktig å understreke at vi skal sørge for likeverdige spesialisthelsetjenester, av god faglig kvalitet, til alle og utvikle attraktive arbeidsplasser i kompetente og ivaretakende arbeidsmiljø. Konkrete endringsforslag må utarbeides i løpet av våren, når styret har vedtatt hovedretningene vi skal arbeide etter. Arbeidet skal baseres på åpne prosesser med risiko og sårbarhetsanalyser, god medvirkning og involvering.