Vi må utrede en ny og bærekraftig struktur

​Utfordringene vi står i synliggjør behovet for å gjøre omfattende utredninger før vi starter det store omstillingsarbeidet som skal bidra til bærekraftig utvikling av tjenesten. 

Helse Nord RHF fikk i november i fjor det omfattende oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartemente​t med å vurdere endringer i funksjon- og oppgavedeling.  

Styret i Helse Nord vedtok 23. februar mål og hovedretninger for dette arbeidet i sin behandling av styresaken «Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord». Styresaken beskriver store utfordringer.

Store utfordringer 

Vi har over tusen ubemannede stillinger, lange ventelister, mange fristbrudd og et universitets- og regionsykehus som sakker akterut innen forskning og moderne persontilpasset medisin. Vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkningen er derfor svekket. 

Hvis vi ikke gjennomfører endringer, vil mangelen på bemanning gradvis føre til at vi ikke klarer å holde viktige tjenester åpne. Det vil svekke pasienttilbudet i hele landsdelen og ramme oss alle.

Til styremøtet 29. mars legger jeg som en del av fremdriftsplanen frem forslag til hvordan arbeidet med å vurdere endringer i funksjons- og oppgavedeling kan tas videre. Les styresak 29-2023 her.​

Desentralisere det vi kan, samle tjenester der det er nødvendig 

Det er et mål å desentralisere det vi kan og å samle tjenester der det er nødvendig for å oppnå god kvalitet og tilgjengelighet. 

Helse Nord har flere små sykehus og andre driftsenheter enn noen annen del av landet, og samtidig færrest innbyggere. Vi bruker mange årsverk på å opprettholde vaktlinjer og akuttfunksjoner på få pasienter. Økt spesialisering, redusert tilgang på personell og endret bosettingsmønster gjør at balansen mellom desentralisering og samling av tjenester må vurderes på ny. 

Jeg foreslår derfor at vi utreder organiseringen av akuttfunksjonene. Jeg foreslår også å utrede organiseringen av fødselsomsorgen. Innen psykisk helsevern og rusbehandling foreslår jeg at vi utrede behovet for styrking av sykehusfunksjoner, samt funksjoner og tjenestetilbud i distriktspsykiatriske sentra. Når det gjelder røntgen- og laboratoriefagene foreslår jeg at vi utreder økt vaktsamarbeid på tvers av sykehusene.

Funksjonsdeling, private helsetjenester og ambulansetjenester

Helse Nord har i dag for dårlig kapasitet på mange områder, særlig for planlagte undersøkelser og behandlinger. Dette medfører lange ventetider for pasientene. 

Jeg foreslår derfor å utrede etablering av elektive (planlagte) enheter for blant annet planlagt kirurgi, noen poliklinikkfunksjoner og spesialisert rehabilitering. 

Jeg foreslår også at vi utreder hvilke funksjoner som må bygges opp i egen regi for å redusere kjøp av helsetjenester fra private.

God medvirkning fra pasienter, brukere og ansatte

Det er åpenbart at utredningsarbeidet vil resultere i forslag om store endringer. Det blir derfor svært viktig å sikre god medvirkning fra pasienter og brukere. Det er disse vi er til for.

Endringsforslagene vil også påvirke de ansattes arbeidshverdag og fremtidsutsikter. God medvirkning fra våre fagfolk må ivaretas i alle ledd av prosessen. Målet er å skape robuste og gode arbeidsmiljø som samsvarer med tilgangen på helsepersonell og ny funksjons- og oppgavedeling av helsetjenesten i Nord-Norge, slik at vi i størst mulig grad dekker pasientenes behov med egne ansatte, og unngår uønsket overtid og innleie fra vikarbyråer.

Samarbeid med kommunene

Nødvendige endringer kan påvirke samarbeidet mellom sykehusene og kommunene, og vi har derfor bedt kommunene om innspill for å vurdere hvordan deres medvirkning kan ivaretas. 

Avslutningsvis vil jeg understreke at en svært viktig forutsetning for det videre utredningsarbeidet er at vi får til en utvikling av helsetjenesten i Helse Nord som sikrer befolkningen likeverdig tilgang til gode helsetjenester, inkludert forsvarlig akuttberedskap.​