Spesialisthelsetjenesten har oppgaver og medansvar i utdanningen av en rekke yrkesgrupper. Ansvaret for å planlegge og gjennomføre spesialistutdanning av leger har vi nå fullt ut.
Utdanningen foregår i en kombinasjon av praktisk legearbeid, kursvirksomhet og veiledning. For at en lege skal kunne bli spesialist i psykiatri, hjertemedisin eller ortopedi må vedkommende ha utført en rekke arbeidsoppgaver. Slik opparbeides kunnskap og erfaring. Samfunnet og vi som enkeltpasienter får sikkerhet for at vedkommende kan utføre det som kreves i møtet med pasienter.
Samarbeid om utdanning
Nå foregår et omfattende planleggingsarbeid for å få alle de tusen brikkene på plass. Det enkelte helseforetak skal godkjennes som utdanningsvirksomhet. Det krever en bredde og et omfang av aktivitet som dekker hoveddelen av mål om skal oppnås og aktiviteter som skal gjennomføres.
Også her er vi helt avhengig av godt og strukturert samarbeid mellom sykehusene i nord. Skal vi kunne skreddersy utdanningsløp for legene og få større utdanningskapasitet må vi ta i bruk alle de læringsarenaer som fins. Det betyr våre egne sykehus, praktiserende avtalespesialister, private sykehus og også frivillige organisasjoner som blant annet Leger uten grenser. Dette er nytt.
Mest mulig utdanning i nord?
Erfaringen fra spesialistutdanning i nord er at den enkelte lege gjerne vil ha mest mulig av utdanningen på samme sykehus. Det har fordeler, ikke minst sosialt. Folk blir nå fast tilsatt i utdanningsstillinger.
Utfordringen er at en særlig ved de store sykehusene, hvor kandidatene kan få all sin praksis, vil ha fagfolk der svært mange har sin utdanning bare fra ett sted. Samtidig vet vi at det er størst sjanse for at kandidatene blir i nord dersom de får sin utdanning i nord. Hovedstrategien må være å sikre at flest mulig får sin utdanning i nord. Det må ledsages av et system som sikrer at folk får impulser utenfra.
Samtidig vet vi at det er størst sjanse for at kandidatene blir i nord dersom de får sin utdanning i nord
Netto eksportør av leger
Nord-Norge har vært og er netto eksportør av ferdige legespesialister. Våre sykehus har langt flere utdanningskandidater per spesialist enn sykehusene i sør. Derfor må vi ha djerve mål.
Dette opplever vi et stort engasjement for å få til blant alle de som nå arbeider med dette. Det er gledelig og nødvendig. Arven vi tar opp etter Legeforeningen, som i stor grad har drevet utdanningen på delegasjon fra myndighetene, er verdifull, stor og den forplikter.
Vi må ta en god spesialistutdanning videre og gjøre den enda bedre. Skal vi sikre en god bemanning i regionen må vi samarbeide om spesialistutdanningen. Bare da vil vi lykkes.
God påske.
