Bærekraft handler ikke bare om økonomi

De regionale helseforetakene lager utviklingsplaner som skal beskrive de viktigste utfordringene og strategier fram mot 2035. Helseminister Bent Høie  har så vidt startet arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan II for perioden 2020 -2024. 

Med friskt i minne Regjeringens perspektivmelding som varslet mindre økonomisk vekst trenger ingen å være stor spåmann for å trekke fram  økonomisk bærekraft som det helt sentrale tema. 

Det er et nødvendig å ha som fundament at vi skal lage en best mulig helsetjeneste med de økonomiske ressurser samfunnet stiller til disposisjon for vår sektor. Dette gjelder på alle andre områder.  Det er vår jobb å skape mest mulig helsetjenester til prioriterte formål.

Det er legitimt å mene at sektoren får for lite ressurser, men det er til slutt et politisk spørsmål. Opplevd følelse av for lite ressurser gir ikke rett til å bruke mer enn vi får. Et samfunns økonomiske bærekraft er en forutsetning for at vi samlet skal fungere godt. Samtidig er ikke økonomi det eneste målet på en bærekraftig spesialisthelsetjeneste.

Utvikling av kvaliteten på tjenesten  er nødvendig for  bærekraft i betydning at vi yter det samfunnet forventer å få igjen for ressursene som settes inn. 

En helsetjeneste som ikke bedrer kvaliteten vil over tid bli dårligere. Det er ikke forenlig med en helsetjeneste finansiert av fellesskapet som folk skal ha tillit til og samfunnet nytte av. Derfor må  utviklingsplaner og framtidig nasjonal helse- og sykehusplan ha stor oppmerksomhet om hvordan vi kan forbedre kvaliteten, hvordan vi raskere kan ta i bruk nye måter å løse oppgaver på og fase ut det «gammeldagse».

Skal vi utvikle kvaliteten og yte gode tjenester er rekruttering av kvalifisert ungdom til utdanning og meningsfylt arbeid forutsetningen. Behovet for arbeidskraft vil vokse i tråd med økte behov for helsetjenester i befolkningen, først og fremst fordi vi blir flere eldre og lever lengre. 

Ikke alle nye behov kan dekkes med mer personell. Vi må utvikle mer effektive måter å løse oppgavene på. Der teknologi kan brukes for å erstatte menneskelig arbeidskraft må vi gjøre det. Helsetjenesten vil bli en enda mer utfordrende og utviklende arbeidsplass . Det vil skje i skjæringspunktet mellom avansert teknologi, nyskaping, ivaretakelse av menneskets grunnleggende behov og et samarbeidende fellesskap av fagfolk. 

Tillit til at vi yter gode tjenester, prioriterer i tråd med samfunnets mål og at ressursene brukes effektivt,er grunnlaget for den legitimiteten vi trenger hos borgere, samfunn og myndigheter. 

Uten tillit vil grunnlaget for vår offentlige helsetjeneste forvitre. Vi vil kunne få en situasjon hvor den enkelte blir sin egen lykkes smed også på helseområdet. Det er en utvikling få, om noen, i Norge ønsker.