Ledelsen har ansvaret for fagfolkenes kompetanse

– Det er ikke nok å forsikre seg om at folk har autorisasjonspapirene i orden. Vi må ha systemer for opplæring og dokumentasjon på at folk kan jobben som skal gjøres, skriver Lars Vorland i fredagsbrevet.

Lars Vorland
 
Statens helsetilsyns endelig rapport i en tilsynssak, etter en alvorlig hendelse ved Universitetssykehuset Nord-Norge, plasserer ansvaret for at fagfolk er kompetent, entydig i virksomheten og hos ledelsen.
  
«Virksomheten har ikke lagt godt nok til rette for kompetanseutvikling hos jordmødrene», skriver tilsynet i sin oppsummering. «Det er et lederansvar å sørge for at helsepersonell som skal utføre bestemte oppgaver har fått nødvendig opplæring», heter det videre. 

Fra nybegynner til ekspert

I rapporten brukes modellen «fra novise til ekspert» som beskrivelse av hvordan kompetanse og ferdigheter hos en jordmor endrer seg. 

Fagfolk går gjennom flere stadier fra å være nybegynner til å bli ekspert. Utviklingen skjer både ved erfaring og målrettet opplæring og kvalifisering. Budskapene til oss som ledelse og ansvarlig for systemet og helsetilbudet pasientene får er flere, tydelige og svært relevante. 

Dette gjelder ikke minst i en situasjon med sviktende rekruttering og utstrakt bruk av vikarer. Konklusjonen er: Vi må i størst mulig grad bli selvforsynte med fagfolk.

Opplæringen må kunne dokumenteres

Når vi ansetter nye fagfolk, enten de er leger, sykepleiere eller andre helsefagarbeidere, er det ikke nok at de har papirene i orden eller at det finnes beskrivelser for hvordan oppgavene skal utføres.

Vi som virksomhet og ledere har ansvaret for å forsikre oss om at folk faktisk kan utføre de oppgaver og tekniske prosedyrer de blir stilt overfor i en arbeidshverdag. Dette skal dokumenteres slik at det er etterprøvbart. 

Ledelsesfunksjonen under endring

Denne utviklingen har pågått over tid og tilsynsrapporten retter ytterligere oppmerksomhet mot ansvaret til virksomhet og ledelse.

Opplæringsvirksomheten mot den praktiske hverdag må styrkes. Vi har under utvikling datasystemer som skal brukes til dokumentasjon av at opplæringstiltak finnes og at de faktisk er utført. 

For ledere blir tilrettelegging av systemer, oppfølging og utvikling av medarbeidere det aller viktigste. Ledere og medarbeidere må også ta stilling til om lokale måter å løse oppgaver på er i tråd med retningslinjer og beste praksis.

Når helsepersonell blir «second victim»

I alvorlige hendelser er pasienten og de pårørende naturlig nok de ofrene det snakkes om og de som gis størst oppmerksomhet. Slik skal det være, men det finnes også andre ofre. 

«Second victim» er etter hvert blitt et innarbeidet begrep. Det er helsepersonellet som har utført oppgaven eller vært innblandet i hendelsen. Slike situasjoner merker folk for livet. Tilsynsrapporten må også tolkes dithen at ansvaret for at vi får et «second victim» plasseres hos virksomheten. Det er i stadig mindre grad oppmerksomhet om at enkeltpersoner gjør feil. 

Når konklusjoner skal trekkes vurderes det om virksomheten har lagt til rette for opplæring, har systemer som sikrer at risiko elimineres og at rutiner og prosedyrer dokumenteres. Det er bra. 

God helg

Lars Vorland
Administrerende direktør i Helse Nord

Arkiv fredagsbrevet