Må jeg slutte å mene det jeg mente?

De fleste lederstillinger der det skjer behandling, diagnostikk og utredning har ledere med helsefaglig bakgrunn. Flere tusen leger, sykepleiere og medarbeidere med helsefaglig utdanning gjør hver dag en avgjørende jobb som ledere på hel- og deltid i helsetjenesten.  

I utdanningen er det behovene og omsorgen for det enkelt menneske som er viktigst. Det handler om å finne ut hva som feiler, behandle, gjøre livet levelig med sykdom eller legge til rette for en verdig avslutning. Den enkelte og de behov vi kan gjøre noe med står i sentrum.

Overgangen fra å være medarbeider til å bli leder skjer ofte brått. Den ene dagen er du en vanlig medarbeider med hovedfokus på pasientene. Den neste må du ha fullt fokus på lederoppgaver som riktig bemanning, faglig utvikling, kvalitet og sist men ikke minst: økonomi. 

Betyr dette at folk som er helsefaglig utdannet må gjennomgå en forvandling fordi vi blir ledere? Må de verdier og holdninger vi hadde som fagfolk «ut av kropp og sinn» og erstattes av noe annet som handler om økonomi, logistikk, jus og ledelse? 

Forskjellen mellom å arbeide nært den enkelte pasient og det å være leder er at du tar på deg en oppgave og et ansvar for «alle pasienter» innen et område. Det skjer, sagt med store ord, på vegne av samfunnet. Det betyr også ansvar for budsjett og medarbeidere. 

Jeg er overbevist om at det er et gode at vi, i vårt lederansvar, tar med oss de holdningene og verdiene vi har som helsearbeidere. Disse holdningene og verdiene vil gjøre at vi kan ta bedre beslutninger som vil gjøre resultatene bedre for både medarbeidere og pasienter. 

Å være leder er ikke alltid en enkelt oppgaver. Du må gjøre valg og prioriteringer på vegne av fellesskapet som ikke alltid er behagelig eller gjør deg populær. 

Men som leder velger du en jobb som er nødvendig for at samfunnets mål om best og mest mulig helsetjeneste for de ressurser vi har skal kunne oppfylles. Gevinsten ved å være leder er at du kan gjøre en forskjell for flere. 

 

Jeg mener at det viktig at det på alle nivå i helsetjenesten er kultur for at de holdninger og verdier fagfolkene står for er en naturlig og akseptert del av lederskapet. 

Trykket fra overordnede politiske føringer, kravet om utvikling og omstilling er stort og nødvendig.

Uten et lederskap også med de holdningene fagfolkene har, blir sykehusene et fattigere sted å være. Slik helsetjeneste vil vi ikke ha. 

Så må de oppgavene, det ansvaret og det helhetsperspektivet som følger med lederrollen tydeliggjøres.

Det er utfordringer i overgangen mellom å være medarbeider og leder. Her har ledelsens ansvar for å klargjøre hvilken rolle folk går inn i og legge til rette for at de skal lykkes slik at medarbeidernes bevisste valgene om å bli ledere kan bli lykkelig valg.

 

Polariseringen mellom faglige holdninger, verdier og lederskap er etter min mening lite meningsfylt. Det er lite dekkende for den faktiske situasjon og viktigst, den er verken til pasientenes eller samfunnets beste.

Vi er i den samme verden. Det finnes ikke en lederverden uten enkeltpasienter og umettelige behov, men det finnes heller ikke en faglig verden uten krav til dokumentasjon og økonomiske begrensinger.

Norsk helsetjeneste kan ikke leve uten helsepersonell som ledere, med de holdninger og verdier de har med seg. Likedan kan vi ikke leve uten et lederskap som har holdninger og verdier som handler om likeverdighet, prioriteringer og effektiv bruk av samfunnets ressurser. 

Det er i denne kombinasjonen de mest meningsfylte og mest krevende lederjobbene i samfunnet finnes. De er hos oss. 

God helg!

Lars Vorland

administrerende direktør i Helse Nord