Spesialistutdanningen er avgjørende

Å sikre de store sykehusene  tilstrekkelig pasientgrunnlag til å drive utdanning av spesialister vil alltid være prioritert, skriver Lars Vorland i denne ukens fredagsbrev.

Utdanning av helsepersonell er en av våre fire hovedoppgaver. Sykehusenes utdanningsvirksomhet går ofte under radaren i folks bevissthet. Det er pasientbehandlingen folk er i kontakt med og har et forhold til. 

Spesialistutdanning av leger ved våre sykehus er avgjørende for å sikre et godt helsetjenestetilbud i landsdelen. Her har universitetsklinikken en nøkkelrolle. 

Nå er det reist spørsmål ved UNNs status som utdanningsinstitusjon i ortopedi. Bakgrunnen er at mye av "hverdagskirurgien", som kandidatene må lære seg for å bli spesialister, ikke lenger gjøres i stort nok antall i Tromsø. 

Et slikt resultat kan vi ikke akseptere verken på ortopedi eller andre områder. De langsiktige effektene av at vi ikke kan utdanne et tilstrekkelig antall spesialister har store konsekvenser for befolkningen og alle sykehusene i nord.

Utdanning på alle sykehus

Nasjonale helse- og sykehusplan har fastslått at sykehusene skal arbeide i nettverk og slik skape et samlet godt helsetilbud til pasientene. 

Befolkningen vår bor spredt og vi har mange sykehus. Derfor er det ønskelig og nødvendige å ivareta oppgaver for befolkningen, både på store og små sykehus. Dette betyr at utdanningskandidatene, som vil bli spesialister, må arbeide både på lokalsykehus og universitetsklinikker.

Ingen kan forutsette at all spesialistutdanning kan tas ett sted. Det er ikke bra for store pasientgrupper eller for helsetjenesten om all pasientbehandling skal samles bare på de aller største sykehusene. Slik vil det aldri bli i nord.  

Samtidig gir en struktur med mange små sykehus oss noen utfordringer. Pasientgrunnlaget for det enkelte sykehus, også for UNN Tromsø, er ikke stort når vi vet på hvor mange  pasienter som trengs for å kunne ha en fullverdig spesialistutdanning. Det må vi ha med oss når vi bestemmer arbeidsfordelingen mellom sykehus. 

Spesialistutdanningen må også følge med

Spesialistutdanningen er i endring. Det er nødvendig både for å tilpasse seg den medisinske utvikling, gi bedre kvalitet og sikre effektive utdanningsforløp. Spesialistene blir enda flinkere på smalere områder. Den generelle spesialist (og den generelle pasient?) "forsvinner". 

Like viktig er det at spesialistutdanningen tilpasser seg ny organisering av sykehusene og helseforetak. Vi har på mange fagområder fått gjennomgående klinikker og avdelinger på tvers av sykehus. 

Dette må  spesialistutdanningen ta utgangspunkt i når de skal godkjenne de ulike sykehus for så og så mye tellende tjeneste. Det kan ikke være slik at vi på alle områder må samle pasientbehandling, som kan ytes nært pasientene, for at kandidatene skal få godkjent sin utdanning.

Universitetsklinikkens nøkkelrolle

Selv om sykehus skal arbeide i nettverk og vi skal funksjonsfordele oppgaver mellom sykehus så er det avgjørende at vi trygger utdanningsvirksomheten ved våre største sykehus. Dette gjelder særlig universitetsklinikken i Tromsø og på enkeltområder også Nordlandssykehuset i Bodø. 

For Helse Nord RHF vil det alltid være prioritet nr én å gi god pasientbehandling. I det lange løp er da ingenting viktigere enn å sikre at vi kan utdanne våre egne spesialister. 

Dette må vi ha med oss når vi nå avslutter arbeidet med organisering av den kirurgiske akuttberedskapen og står i oppstarten av arbeidet med hvordan vi vil ha spesialisthelsetjenesten fram mot 2035.  

God helg!

Lars Vorland
Administrerende direktør i Helse Nord RHF

Les tidligere fredagsbrev her