Vi bidrar i Malawi og vi har noe å lære

– Vi bidrar til bedre helsetjeneste i Malawi og vi får erfaringer som absolutt er verdt å ta med seg, skriver Lars Vorland. 


Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord
 

Malawi har 18 millioner innbyggere og er av de fattigste land i verden. De har svært høy forekomst av tuberkulose (ca 400 tilfeller /100 000 innbyggere) og HIV. I 2010 startet Helse Nord et prosjekt her.

I samråd med universitet og universitetssykehus i Blantyre har vi, med i norsk sammenheng små midler,  bygd opp et tuberkuloselaboratorium. Her er det på plass lokaler hvor prøver tas imot forsvarlig og et tuberkuloselaboratorium med godt utstyr for dyrkning og genetiske tester. Nå er også fasiliteter for å dyrke og behandle tuberkelbakterier på plass. 

Satset på kompetanse

Parallelt er kompetanseoppbygging finansiert. Tre PhD-kandidater er ferdig, hvorav to nå vil gå i gang med postdoc. Tre nye  PhD-kandidater er under utdanning og vi vil  utvide antall PhD kandidater ytterligere med tre spesialister i gynekologi. 

Målet er at de får stillinger på universitetet i Blantyre eller Lilongwe (hovedstaden i Malawi) slik at de blir selvhjulpne med lærekrefter. I prosjektet har seks masterstudenter fått sine eksamener og landet får sin andre spesialist i mikrobiologi.  

 I prosjektet har seks masterstudenter fått sine eksamener og landet får sin andre spesialist i mikrobiologi.  



Epidemiologi uten infrastruktur?

I månedsskiftet juni/juli hadde vi styringsgruppemøte i prosjektet. Da besøkte vi en helsestasjon i en av townshippene(bydeler med svært lav levestandard)som deltar i et prosjekt vi har. Her gjør de en undersøkelse for å fastslå hvor mange som har tuberkulose og faktorer som har påvirkning på sykdommen både av miljømessige- og personlige grunner. 

En slik undersøkelse, som omfattet 1500 personer, er ikke lett å gjennomføre i områder uten adresser, strøm, offentlig kommunikasjon osv. Like fullt gjennomførte de undersøkelsen elektronisk. 

Fingeravtrykksidentifisering

Jeg fikk være forsøkskanin. Jeg la tommelen min på en liten skanner og dermed var jeg identifisert ved hjelp av fingeravtrykk. Dette ble overført trådløst og registrert på en pad kalt ePAL. De hadde kjøpt plass på en europeisk satellitt som laget et kart over Blantyre. Dermed fant de frem til huset folk bodde i (i townshippen). Koordinatene til huset kom opp og stedsangivelsen var klar. Deretter la de inn svar på 37 spørsmål om familiære, sosiale og andre relevante spørsmål på ePALen. Disse 1500 pasientene skulle så følges over tid. 

Rikdom påvirker vårt tankesett

Den enkle måten dette ble gjort på er tilpasset deres situasjon og kan slett ikke overføres til oss med det lov- og regelverk vi har. «Nød lærer naken kvinne å spinne» heter det og det er sant og det har også et budskap til oss.

Måten oppgaver løses på og hvilke ressurser som brukes henger selvfølgelig sammen med lokal situasjon, men vi kan ikke se bort fra at vi bruker både «belter og bukseseler» når enklere løsninger kunne vært valgt. Det skjer på grunn av lov- og regelverk, men også fordi vi har mye ressurser.  

Vi som skal løse oppgavene har ofte som referanse de som er mest avansert og gjerne større enn oss. Det er ingen grunn til å være naiv eller ønske seg Malawis situasjon, men vi må også erkjenne at mindre ressurser i rike samfunn kan tvinge fram gode nok, men billigere løsninger.  Vi har, når det gjelder tankesett, noe å lære av de som har mindre ressurser og må løse oppgaver på enklere måter. 

God sommer alle sammen. 

Lars Vorland, 
administrerende direktør i Helse Nord RHF