Helsekutt vil kunne ramme de sykeste

Ti prosent av pasientene bruker størstedelen av ressursene i den somatiske helsetjenesten i Helse Nord. Dette viser en fersk rapport fra Helse Nord RHF ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE).

Helsekutt vil kunne ramme de sykeste
 

​Rapporten "Storforbrukere av somatisk spesialisthelsetjeneste i Helse Nord" (SKDE 2015) er basert på data fra Norsk pasientregister og inneholder ikke data for psykiatriske helsetjenester. 10 prosent av pasientene i Nord-Norge står for to tredeler av ressursbruken i Helse Nord og om lag en tredel av liggedøgnene.

Les hele rapporten her

– Det er ingen overraskelse at en liten gruppe alvorlig syke pasienter står for en så stor del av ressursforbruket i spesialisthelsetjenesten. Tallene fra Helse Nord samsvarer både med nasjonale tall, og med tall fra helsetjenesten i USA. Det ser altså ut til at uansett finansiering av helsevesenet, så bruker 10 prosent av de syke om lag to tredeler av ressursene, sier Trine Magnus, leder ved SKDE.

Det er derfor grunn til å tro at sparetiltak kan ramme de pasientene som har størst behov.

Kutt kan ramme de med størst behov

Det er de aller sykeste pasientene med sammensatte lidelser over tid, som står for det meste av «forbruket» i spesialisthelsetjenesten som innebærer behandling i sykehus.

Hovedfunnene i rapporten viser videre at den ene prosenten pasienter som er aller mest ressurskrevende i Helse Nord, står for en femtedel av ressursbruken. Til sammenligning bruker de 50 prosent minst ressurskrevende pasientene bare 3 prosent av ressursene, noe som betyr at de fleste av oss belaster helsebudsjettet lite.

Pasientene som anses som storforbrukere er i høy grad kronisk syke og har ofte flere sykdommer samtidig. De ligger lenge på sykehus og har flere øyeblikkelig hjelp-innleggelser og akutte reinnleggelser. Mange av disse pasientene er også i livets sluttfase.

– Siden ressursene i stor grad går til de pasientene som er alvorligst syke, kan sparetiltak i helsetilbudet lett ramme de sykeste. Økonomisk motiverte reformer kan anses som en trussel mot tilbudet til de som trenger det mest. På den annen side viser resultatene også hvor vanskelig det er å redusere helseutgiftene siden de sykeste, som uansett må behandles, står for det meste av utgiftene, sier Magnus

Sparer i feil ende

Ikke uventet var dødeligheten markert høyere blant storforbrukerne. 13 prosent i denne gruppen døde på sykehus eller i løpet av seks måneder etter sykehusperiode, mot to prosent i den generelle pasientpopulasjonen i Helse Nord.

– I stedet for å fokusere på økonomien bør vi se på kvaliteten og organiseringen vi tilbyr de som er sykest. Retter vi fokuset mot kvalitet, kan det i neste runde gi god økonomi. Fokuset bør derfor kanskje i enda større grad rettes mot å forbedre tilbudet for alvorlig syke pasienter, enn på tiltak mot mindre ressurskrevende pasientgrupper, sier Magnus.
Knappheten på ressurser i helsetjenesten er et permanent kjennetegn i mange land, tross at tiltak og forslag til løsninger er mange.

Samhandlingsreformen er et tiltak for å lette trykket på spesialisthelsetjenesten, men det gjenstår ennå å se hvordan den i praksis vil slå ut. 

– Reformen er et eksempel på at det fra politisk hold ofte fokuseres på å spare penger på de pasientene som bruker minst ressurser. Denne analysen viser at man også bør prioritere å se på tilbudet som gis de pasientene som er mest alvorlig syke.

Les mer om SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering)