Stor variasjon i behandlingsmåte kan ikke fortsette

- Store geografiske ulikheter i forbruk av helsetjenester og stor variasjon i måten vi behandler pasientene på kan ikke fortsette, mener overlege og professor Lars Engebretsen.

Overlege og professor Lars Engebretsen ved Oslo universitetssykehus
 

​Helseatlas.no er et verktøy for å sammenlikne og framstille befolkningens forbruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder. Helseatlas.no er utviklet av Helse Nords Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE).

Atlaset fremstiller 12 ulike dagkirurgiske inngrep fordelt på befolkningstall, viser at det er store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet.

- Det skal ligge svært gode faglige begrunnelser til grunn for å forsvare ulikheter. Et nasjonalt helseatlas vil være et viktig verktøy for å gi større likhet i tilgjengelighet og en mer lik faglig praksis, sier overlege og professor Lars Engebretsen ved Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo.

Store variasjoner på enkeltområder

Helse Nord RHF og Helse Vest RHF har, i samarbeide med Helsedirektoratet, fått i oppdrag av helseministeren å utvikle den nasjonal atlastjenesten . De første resultatene for de 12 mest vanlige dagkirurgiske diagnosene ble presentert ved åpningen av helseatlas.no på Helse Nords Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Tromsø.

Resultatene ser du på www.helseatlas.no

- De store variasjonene vi ser, for eksempel innen skulderkirurgi, kan være et tegn på at vi har et overforbruk av operasjoner på denne type lidelser i deler av landet. I samarbeid mellom helsemyndighetene og fagfolkene må vi finne ut av dagens praksis. For lidelser hvor det er anbefalt at før kirurgi skal det være gitt konservativ behandling, det vil si fysioterapi, må vi få en ens holdning og felles retningslinjer, framholder professor Engebretsen.

Pilotversjonen av Helseatlas analyserer den norske befolkningens forbruk av 12 forskjellige typer dagkirurgiske inngrep i perioden 2011-2013.

Felles metodebøker må til

Hvor lett er dette å få utviklet felles retningslinjer?

- Innen ortopedi har vi tidligere greid å få enighet i fagmiljøet om hvordan det skal prioriteres – hvilke plager og lidelser skal behandles først og sist. Det må være fullt mulig å få felles retningslinjer for praksis. Mange sykehus har metodebøker ”slik gjør vi det hos oss”. Behandling som ikke er i tråd med det som er anbefalt skal begrunnes særskilt. I USA sluttet en del av forsikringsselskapene å betale for skulderkirurgi dersom ikke den faglige anbefalingen om fysioterapi først ikke var fulgt. Det krever et tett og tillitsfullt samspill mellom ansvarlige for tjenestene og fagmiljøene og det tar noe tid, men vi må få det gjort, understreker Lars Engebretsen.

Ulikheter i sykelighet, god kapasitet og flere private aktører

Hva kan forklare at det er så store forskjeller i forbruk og klinisk praksis?

- Det er flere mulige årsaker. Det kan selvfølgelig være forskjeller i sykelighet så det må en bringe klarhet i. Ved  sykehus med god kapasitet på planlagt kirurgi og  fagfolk med kompetanse på enkeltområder vil det kunne føre til at det gjøres mange slike inngrep. Dette vil ikke alltid vil være like godt faglig begrunnet. Mange private sykehus med ekspertise på dette kan også føre til at vi får et høyt forbruk. Derfor er det så viktig at vi har retningslinjer for hvordan behandlingen skal være. Dette har med prioritering å gjøre, pasienten skal ikke utsettes for et inngrep uten at det er det beste alternativet og det har med ressursbruk å gjøre, avslutter overlege og professor Lars Engebretsen.

Atlaset består av et interaktivt Norgeskart med tilhørende faktaark for hvert enkelt inngrep. I tillegg er det en rapport som redegjør for metode og med mer inngående beskrivelse av hver tilstand og inngrep. Her finner du kart og rapport.

Les mer om SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering)