Store geografiske forskjeller innenfor gynekologi
Onsdag 9.januar publiseres det åttende nasjonale helseatlaset på nettsiden helseatlas.no. Det nye atlaset omhandler gynekologi.
Publisert 09.01.2019
Sist oppdatert 28.10.2022
Helseatlas for gynekologi baserer seg i hovedsak på data fra Norsk Pasientregister og beskriver et utvalg av spesialisthelsetjenester innen gynekologi gitt til kvinner over 16 år i Norge i perioden 2015–2017. Det var stor eller svært stor geografisk variasjon i bruken av de fleste tjenestene som er undersøkt i Helseatlas for gynekologi.
Helseatlas gynekologi er det åttende helseatlaset som er publisert på www.helseatlas.no, og er laget av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord i samarbeid med en bredt sammensatt referansegruppe.
Mange opereres for urinlekkasje i Finnmark – få i Oslo
Norske tall viser at cirka 8 % av den kvinnelige befolkning over 20 år er betydelig plaget med urinlekkasje. Urinlekkasje kan behandles konservativt gjennom ulik form for opptrening eller medikamentell behandling, eller kirurgisk.
Helseatlas for gynekologi viser store forskjeller i bruk av kirurgiske inngrep for urinlekkasje. I Finnmark opereres 8 ganger flere kvinner enn i opptaksområdet med færrest operasjoner. Disse forskjellene er for store til at det kan skyldes pasientenes egne preferanser med hensyn til konservativ eller kirurgisk behandling.
Både Finnmark og Nord-Trøndelag ligger høyt over landsgjennomsnittet, mens opptaksområdene i Oslo og sentrale deler av Østlandet utfører langt færre operasjoner enn landsgjennomsnittet.
Opptaksområdene i Oslo har også lave tall for kirurgisk behandling avblødningsforstyrrelser, skjede- og livmorfremfall samt for hysterektomi og sterilisering. Opptaksområdene Nord-Trøndelag og Finnmark har generelt høye tall for de samme inngrepene.
Mange opereres fortsatt med åpen kirurgi
Kirurgisk fjerning av livmoren (hysterektomi) er et inngrep som gjøres av flere ulike årsaker. Det er stor geografisk variasjon i bruken av hysterektomi. I Helgeland og Nord-Trøndelag ble det utført omlag 2,4 ganger så mange hysterektomier som i Oslo-området.
Nasjonalt er andel hysterektomier utført som åpen kirurgi redusert de siste årene, fra omlag 40 % i 2013 til ca. 20 % i 2017, samtidig som andel inngrep med laparoskopisk og vaginal tilgang har økt. Det er likevel store geografiske ulikheter i bruk av åpne inngrep ved gynekologisk kirurgi. I opptaksområdene Vestfold og Bergen ble bare 14 % av kvinnene som fikk fjernet livmoren operert med åpen kirurgi, mens i opptaksområdene Førde og UNN ble åpen kirurgi brukt i 40 % av tilfellene.
Nedgangen i bruk av åpen kirurgi på landsbasis viser at utviklingen går i en retning hvor åpen kirurgi i stadig større grad erstattes av laparoskopiske og vaginale inngrep. På bakgrunn av de store forskjellene kan man si at flere steder henger etter i denne utviklingen.
Ulik praksis ved selvbestemt abort
Årlig velger om lag 12.000 norske kvinner å avslutte etter svangerskap før tolvte uke. Medikamentell behandling, hvor aborten kan gjennomføres hjemme, er mest vanlig og medisinsk sett den foretrukne metoden. Kirurgisk abort utføres dersom medikamentell behandling ikke fungerer, eller dersom kvinnen selv ønsker det.
Helseatlas for gynekologi viser at på landsbasis ble cirka 13 prosent av abortene gjort ved hjelp av kirurgiske inngrep, men de geografiske forskjellen er store. Over 30 % av kvinner i opptaksområdet Østfold som valgte å avbryte et svangerskap fikk dette utført som et kirurgisk inngrep, mens bare 1,9 % av kvinner bosatt i opptaksområdet Stavanger fikk utført kirurgisk abort.
Tallene viser at andel kirurgiske aborter generelt ligger høyt i Oslo og sentrale deler av Østlandet.
Unødvendig prøvetaking ved gynekologiske undersøkelser i nord?
Kvinner mellom 25 og 69 år er anbefalt å ta rutineprøver fra livmorhalsen hvert tredje år for å se etter celleforandringer. Ved mistanke om kreft basert på resultat av celleprøve eller HPV-test tas gjerne en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen. Samtidig undersøkes livmorhalsen med et såkalt kolposkop, som er et slags mikroskop.
Helseatlas for gynekologi viser at det er svært store geografiske forskjeller i bruk av kolposkop og vevsprøvetaking ved gynekologiske undersøkelser. I Nordland og Vestfold ble det utført ti ganger så mange kolposkopier og vevsprøver sammenlignet med områdene med lavest tall.
Nord-Norge generelt utmerker seg med høye tall når det vevsprøvetaking fra livmorhalsen. Det ble tatt 7 ganger flere vevsprøver av kvinner bosatt i Nordland enn av de som er bosatt i Møre og Romsdal som har de laveste tallene.
Resultatene tyder på et overforbruk av kolposkopi ved gynekologiske undersøkelser, hovedsakelig knyttet til konsultasjoner hos private avtalespesialister.