Fakta om FIKS og én journal i nord

FIKS-programmet i Helse Nord var en gigantisk e-helsesatsning uten sidestykke i nord-norsk målestokk. I perioden 2011-2016 bestod programmet etter hvert av ni prosjekter, og hadde et budsjett på over 800 millioner.

én journal i nord - uansett kor du bor 

FIKS-programmet så dagens lys i 2011, etter at Helse Nord RHF vedtok å innføre felles kliniske systemer ved helseforetakene i Nord-Norge innen fagområdene elektronisk pasientjournal, lab, radiologi, patologi og elektronisk rekvirering av laboratorietjenester for legekontorene i Nord-Norge.

Etterhvert ble de to prosjektene Elektronisk kurve og medikasjon og Pasientforløp tatt inn i porteføljen som FIKS har ansvaret for. Fra å håndtere seks fagområder ved oppstarten, har FIKS-programmet nå ansvaret for ni hele omfattende prosjekter.

skillelinje

Hva gjør FIKS-programmet?

Innfører felles kliniske systemer: Helse Nords IKT-satsning, der vi blant annet har samlet sykdomshistorikken til pasienter ved de elleve sykehusene i Nord-Norge i felles elektroniske journalsystemer, utgjør en milepæl i det nord-norske helsevesenet. Inntil nylig ble pasientjournalen igjen på sykehuset mens pasienten dro videre, eventuelt med utskrift av journalen og røntgenbilder under armen. Med tiden har man sett behovet for ett felles journalsystem som gir full oversikt.

Utvikler nye journalsystemer: De nye journalsystemene som utvikles av leverandør skal gi kvalitative forbedringer i både pasientbehandlingen, kliniske beslutningsprosesser og i samhandlingen mellom sykehusene i helseregionen. Noe funksjonalitet er allerede innført ved enkelte avdelinger, andre moduler tas i bruk i løpet av de neste årene.

skillelinje

Hva oppnår vi med å innføre felles kliniske systemer?

Tryggere for pasienten
Først og fremst samler vi pasientens historikk på én plass slik at pasienten får én journal - og ikke én journal pr. behandlingssted slik det har vært tidligere. Samtidig innføres felles rutiner for journalbruk ved sykehusene i Nord-Norge, basert på én standard for hele regionen.

  • Målet er at pasienten skal oppleve å få samme behandling uansett hvilket sykehus i landsdelen han eller hun behandles ved. Mer enhetlige pasientforløp bidrar til å skape trygghet for pasienten.​
  • Målet er også at pasienter med sammensatte problemstillinger etter hvert skal merke at undersøkelser eller konsultasjoner enklere sees i sammenheng med allerede planlagte forløp. Dette vil spare pasienter for tid og unødige dobbeltundersøkelser og belastninger.

Enklere for helsepersonell
Når 
leger og sykepleiere i en behandlingssituasjon får enklere tilgang til relevant informasjon pasienten, får de samtidig et bedre beslutningsgrunnlag. Det vil igjen bidra til bedre kvalitet i pasientbehandlingen. At helsepersonell kan bruke mindre tid på å lete fram nødvendig og relevant informasjon om pasienten, får i tillegg innvirkning på pasientsikkerheten.

Bedre ressursbruk i helsevesenet
Ressursbruken i helsevesenet er et annet område som innføringen av felles fagsystemer får innvirkning på. Et konkret eksempel er tilgangen til informasjon om allerede gjennomførte undersøkelser ved andre sykehus i regionen. I slike tilfeller kan man unngå unødvendig ressursbruk ved at samme undersøkelse utføres flere ganger. Vi har allerede sett eksempler på etablering av felles vaktordninger mellom ulike helseforetak etter innføring av felles kliniske systemer. Det kan for eksempel være at en radiolog ved ett sykehus tolker bilder fra andre sykehus i regionen for å avlaste i helger eller ved sykefravær.

Større likhet i oppsett og bruk av journalsystemene gjør det enklere for helsepersonell å forflytte seg mellom sykehusene uten å måtte gjennomføre ny opplæring i bruk av journalsystemet. Dette vil også kunne bidra til bedre samarbeid mellom sykehusene i regionen.  

skillelinje

Veien videre

FIKS-programmet avsluttet formelt sitt mandat i 30. mars 2017. Helse Nord RHF skal videreføre arbeidet og sørge for at alle fagområdene i programmet sluttføres.