Ny fagrevisjon for tykktarmskreft

I Helse Nord er det etablert et system for kliniske fagrevisjoner. Det vil si at fagfeller vurderer hverandres praksis. Nå er det gjennomført en klinisk fagrevisjon for å avdekke forbedringsområder når det gjelder medikamentell behandling av pasienter med tarmkreft.  
Colourbox.com
 
– En klinisk fagrevisjon gjennomføres ved at kolleger vurderer hverandres praksis, sier Siv Cathrine Høymork, kvalitets- og forskningsdirektør i Helse Nord.

Hele systemet bygger på tillit mellom kolleger og har et helt annet formål enn tilsyn eller revisjon i tradisjonell forstand. I en klinisk fagrevisjon leter man etter mulige forbedringspunkter på den enheten som blir revidert.

– I denne fagrevisjonen er kreftleger fra alle de fire helseforetakene våre som har vurdert hverandre, forteller hun. 


Cellegift etter tykktarmkreft

Det er så langt gjennomført to kliniske fagrevisjoner i Helse Nord. Den første omhandlet den minst alvorlige formen for hjerteinfarkt (NSTEMI). 

Den andre, som nå publiseres, er gjennomført for å avdekke forbedringsområder i behandlingstilbudet for pasienter behandlet med adjuvant kjemoterapi etter operasjon for tykktarmskreft.  

Adjuvant behandling er et standard antall cellegiftkurer som gis etter operasjon for å redusere risiko for tilbakefall.

Dybdeintervjuer og pasientjournaler

Vurderingen har tatt utgangspunkt i Nasjonalt handlingsprogram for denne kreftformen. 

Fagrevisjonen baserer seg på dybdeintervjuer av sentrale personer, samt en gjennomgang av pasientjournaler for pasienter operert for tykktarmskreft.

Det er en utfordring at enkelte pasienter ikke starter behandlingen innen seks uker etter operasjon


Flere funn

Fagrevisjonen oppsummerer at pasienter som har behov for adjuvant kjemoterapi i all hovedsak får dette. 

– Men det er en utfordring at enkelte pasienter ikke starter behandlingen innen seks uker etter operasjon. Årsakene til forsinkelsene er sammensatt, og ofte er det mer enn én årsak, forteller Høymork. 

Fagrevisjonen viser videre at gjennomføring av behandlingen generelt vurderes som god, men for enkelte pasienter burde behandlingen blitt stanset og/eller dosene redusert tidligere. 

– Det er også avdekket enkelte tilfeller av feil praksis ved doseberegninger som har medført underdosering og svakheter ved dokumentasjon av behandlingen, understreker Høymork.


Anbefalinger

I fagrevisjonen anbefales blant annet følgende tiltak for å forbedre tilbudet til denne pasientgruppen. 

  • For å oppfylle anbefalingen om oppstart av behandling innen fire til seks uker må tiden kortes ned i samtlige steg av prosessen. 
  • Dokumentasjon av behandling både ved sykehus og distriktsmedisinsk senter bør bedres ved å utarbeide retningslinjer for å sikre at informasjon om kurer er tilgjengelig. 
  • Postoperativ kontroll bør alltid journalføres, og bruk av kirurgisk postoperativ kontroll kan med fordel individualiseres. 
  • Det bør utarbeides en regional enighet knyttet til dosejusteringer ved vektendringer og kontroll av doseberegninger, og TNM-klassifisering bør benyttes for klassifisering av histologisk preparat.