Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Helse Nord
Glade studenter som utdannes til helsepersonell i Helse Nord

Utdanning

Sykehusene er kunnskapsbedrifter, og en av hovedoppgavene er utdanning av helsepersonell. Ved sykehusene i Nord-Norge får fagfolk ta del i et større spekter av faglige utfordringer enn andre steder. Hver og en betyr mye for pasientene våre. Fagfolk får brukt og utviklet kompetansen sin, gjennom pasientbehandling, nytt utstyr og gode muligheter for forskning.

For å sikre riktig kompetanse og nok helsepersonell i helsetjenesten, har vi et utstrakt samarbeid med universiteter og høgskoler om: 

  • kompetanseheving av egne medarbeidere
  • utdanning av helsepersonell i praksis ved våre sykehus
    ​

Utdanning av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten omfatter grunnutdanning, videre- og etterutdanning, turnustjeneste og spesialistutdanning. Vi gir praksis til alle disse utdanningene. I tillegg driver vi omfattende kompetanseutvikling av egne ansatte.

Helsepersonell med utdanning fra videregående opplæring har krav om to års lærlingetid før de kan gå opp til fagprøve og få fagbrev innen sitt område.

Helseforetakene har ansatt lærlinger innen helsefaglige utdanninger, hvorav lærlinger i helsearbeiderfaget og ambulansefaget utgjør de største gruppene.

Les mer om læringer i Helse Nord​

Alle helsefagutdanninger har i løpet av studiet praksis i helsetjenesten. ​Helse Nord RHF og våre sykehus har et lovpålagt ansvar for å sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen (jamfør spesialisthelsetjenesteloven § 3-5. Om deltakelse i undervisning og opplæring). 

Hvert år får i underkant av 1000 turnusleger, studenter og elever innen helsefaglige utdanninger verdifull praksisutdanning i helseforetakene i nord. 

De fleste av praksisstudentene fra høyere utdanning i våre foretak, kommer fra sykepleierutdanningen og medisinutdanningen. Sentrale grupper er også studenter i spesialsykepleie (anestesi-, barne-, intensiv-, kreft, operasjonssykepleier) og andre videreutdanninger for sykepleiere (eksempelvis jordmorutdanningen), samt radiografistudenter, og studenter innen ergoterapi, fysioterapi og ernæring. Også studenter fra barnevernspedagog- og sosionomutdanningen har praksis i foretakene, samt et mindre antall studenter fra politiutdanningen.

Helse Nord har sammen med Helse Midt-Norge, de mest omfattende utdanningsoppgavene (NOU 2008:2)​ i spesialisthelsetjenesten sett i forhold til helseregionenes størrelse.​
​

Etter- og videreutdanning er viktig for at helsepersonell underveis i karrieren både skal kunne oppdatere seg faglig og kunne utvide sin kompetanse. Ofte foregår videre- og etterutdanning som ledd i et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold. 
 
En sykepleier som vil spesialisere seg, må gjennomføre spesialistutdanning i regi av universitet eller høgskole. Kandidatene innen de ulike spesial​iseringsløpene har mye praktisk opplæring (praksisutdanning) i helsetjenesten i løpet av utdanningene. Helhetlig har de ulike spesialistutdanningene et omfang som tilsvarer 1–2 hele studieår.
 
Videreutdanning tilbys ved fagskoler, høgskoler (både ordinære og oppdragsfinansierte studier) og universiteter, og studenter har gjerne helseforetakene både som praksisarena og arbeidsplass. Universiteter og høgskoler som tilbyr videreutdanning, skal i forkant inngå avtaler med helseforetakene om praksisplasser, og helseforetakene skal tilrettelegge for praksisplasser i tråd med avtalene.
 
Følgende utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge tilbyr videreutdanning innen helsefagene:
 
​
 

For å sikre nok spesialister innen enkelte fag, har Helse Nord satset på egne regionale utdanningsprogrammer for leger. Enkelte program har hatt en varighet fra to til ti år. Andre har eksistert siden før helseforetaksreformen. Den regionale oppfølgingen er et supplement til den ordinære spesialiseringen gitt i forskrift om Spesialistutdanning for leger (helsedirektoratet.no).

Ny spesialistutdanning for leger har ført til endringer for utdanningen og dermed også behovet for å videreføre alle utdanningsprogrammene. 

Noen av programmene er likevel vurdert til å ha stor betydning for rekruttering og stabilisering i landsdelen og er derfor videreført i nedskalert form.  Å kjenne sine kolleger i regionen og føle tilhørighet er uvurderlig! 

Det arrangeres regionale fagsamlinger og veiledningssamlinger i hvert av programmene.

Barne- og ungdomspsykiatri

Psykiatri

Det regionale samarbeidsorganet for utdanning (SAMUT) er et samarbeidsorgan mellom Helse Nord og de to universitetene i Nord-Norge. Det er et rådgivende organ opprettet av styret i Helse Nord RHF.

Les mer om Regionalt samarbeidsorgan for utdanning

 

Helse Nord har et økende behov for høyere yrkesfaglig kompetanse og vil derfor styrke samarbeidet med fagskolene i regionen.

Regionalt samarbeidsorgan for høyere yrkesfaglig utdanning

Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) er etablert på bakgrunn av utdanningsreformen som er vedtatt gjennom Spesialistforskriften. Den enkelte LIS vil komme i kontakt med oss gjennom spesialiseringskurs. RegUt HN drifter de samme kursene som Legeforeningens kurskoodinator og UiT driftet tidligere.
 

Regional koordinerende enhet for helsefaglig simulering i Helse Nord (RegSim) skal arbeide for at alle helseforetak i nord, skal ha velfungerende enheter for simulerings- og ferdighetstrening.

Regional koordinerende enhet for helsefaglig simulering

RegDig er en rådgivende og koordinerende tjeneste for hele regionen, med formål om å styrke opplæringstilbudet der digitale verktøy brukes.

Digital læring og samvalg

Sist oppdatert 19.03.2025