Makt, ledelse og faglig endring

– Når endringer skal gjennomføres må de være faglig godt fundert og folk må ha fått en sjanse til å forstå, skriver Lars Vorland i ukens fredagsbrev.

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord
 
Magnus Hald, som har vært klinikksjef for psykisk helse og rus ved Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2008, slutter i sin stilling melder Pingvinavisa. 

Magnus har tatt et stort lederansvar og fortjener honnør for sin innsats. Begrunnelsen for å si opp er, i følge han selv, egen alder og å ha vært leder over lang tid. I tillegg sier han noe som er viktig:

Lederrollen har endret seg fra å være en klar lederrolle til i større grad å være en bærer/administrator av ulike forordninger og pålegg utenfra. Dette kan være hensiktsmessig, sier han, når endringer er velfundert og godt faglig underbygget. 

Innføringen av pakkeforløp i psykisk helse er for Hald et tydelig eksempel på at det ikke alltid er slik. Han mener pakkeforløpet mangler en god faglig begrunnelse og ikke minst, gjennomføringen skjer uten at det er godt nok forberedt. 

Fagfolk ikke alene lenger
Om pakkeforløpene i psykisk helsevern er det ulike meninger. Det er  ikke mitt anliggende her, men det gir et godt grunnlag for å belyse et fenomen. 

Tidligere var det aller meste drevet av fagfolk med utgangspunkt i arbeidet med enkeltpasienter.

 
Måten faglig endring og organisering av tilbud skjer på, har utviklet seg. Tidligere var det aller meste drevet av fagfolk med utgangspunkt i arbeidet med enkeltpasienter. De innførte det de mente var faglig relevant. Nå har ledelse og myndigheter også fått en tydeligere rolle i dette. Fra alle de data som rapporteres, får vi kunnskap av betydning for hva vi skal gjøre og måten det kan gjøres på. 

Fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) får vi rapporter som viser hvordan helsetjenestetilbudet fordeler seg i befolkningen og variasjon i tilgjengelighet til ulike behandlingsformer. Fra registre og studier får vi kunnskap om effekten av et helsetilbud og måten organisering virker på. 

Ikke noe av dette fanges automatisk opp i fagfolks møte med enkeltpasienten. I tillegg har vi politikere som på vegne av befolkningen, er ambisiøse og vil utvikle tilbudet til det bedre. Dette er også legitime utgangspunkt for å initiere endring og det har bidratt til å endre lederrollen. Så kan en spørre om den sterke gjennomføringsviljen i linjen har passivisert fagfolkene. 

En sjanse til å forstå
Magnus Hald har et viktig budskap til oss som sitter på toppen enten det gjelder i sykehus, regionalt helseforetak eller departement. 

Vi må ha evne og vilje til å invitere fagfolk inn i diskusjonene i forkant av beslutninger

Vi må ha evne og vilje til å invitere fagfolk inn i diskusjonene i forkant av beslutninger. Behovet for at de som skal gjennomføre er involvert i planleggingen av hvordan det det skal skje, er avgjørende. Her kan vi bli bedre på hva vi setter i gang. Samtidig må erkjennelsen av og aksepten for hvordan endring skjer økes i de faglige miljøene. 

Etter i 14 år å ha vært ansvarlig for en rekke slik endringer er det lett å se at kravene og forventningene ovenfra i organisasjonen har økt. Det er også forståelig. Å lede en organisasjon som er så effektiv på gjennomføring fra helseministeren og til det pasientnære, krever ydmykhet og bevissthet om hvordan beslutningene virker for de som skal gjennomføre.

Da gjelder fortsatt at når folk har fått en sjanse til å forstå hvorfor endring må skje, så er mye gjort.  

God helg.

Lars Vorland,
administrerende direktør i Helse Nord

Les tidligere fredagsbrev