Reindrift, netthinne og Skype – hva har de felles?

Sist uke overleverte helseregionene sin felles rapport om forskning og innovasjon i helseforetakene til statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

Fra oss i nord er tre prosjekter spesielt omtalt. Vi  har et særlig nasjonalt ansvar for helsetjenester til samer. Ansvaret omfatter også forskning. 

Prosjektet «Reindriftas hverdag» kom i stand etter initiativ fra reindriftsnæringen selv. Reindriftssamene ønsket å få forskningsbasert kunnskap om egen livssituasjon og få kartlagt de psykososiale forholdene i næringen. 

Til tross for mange skader, ulykker og fysiske belastninger, viste studien at det er høy trivsel og lavt sykefravær. Gjennom studien har brukergruppa fått kunnskap som kan øke bevisstheten om egen helserisiko og engasjement i eget HMS-arbeid. 

Helsetjenesten har fått et bedre kunnskapsgrunnlag for å ivareta pasientene. Økt brukermedvirkning i forskning er et viktig politisk mål, også i Helse Nord. «Reindriftas hverdag» er et prosjekt som ikke bare har tatt brukermedvirkning på største alvor, men som faktisk er brukerinitiert.

 

Et annet prosjekt springer ut av Tromsøundersøkelsen. Ved å kikke på netthinnen kan øyeleger faktisk se på blodårer og nervevev direkte og dermed på sykdomsprosesser som involverer slikt vev.

I Tromsø Eye Study studerer man blant annet om netthinneforandringer kan forutsi svekket kognitiv funksjon. Prosjektet har mange samarbeidspartnere - øyeleger ved både Nordlandssykehuset og UNN og Universitetet i Tromsø - og er dessuten med i et europeisk samarbeid om samtidig tap av sanser og kognitiv funksjon.

Det siste prosjektet er tuftet på samarbeid mellom psykisk helse- og rusklinikken ved UNN, Nasjonalt senter for e-helseforskning og fastleger i Troms. Pasienter med psykisk sykdom har via sikkerhetsgodkjente Skypeløsninger fått behandling av psykologspesialist. 

Spesialisten har også veiledet fastleger via elektronisk løsning. «Alle» har vært fornøyde; pasientene har fått enklere tilgang til spesialistbehandling og mener at samtaler på Skype er greit og effektivt. Fastlegene har fått støtte i sitt arbeid, og psykologen har kunnet gi et mer fleksibelt behandlingstilbud.

Denne uken lyste vi ut ti- talls millioner til forskning. Hvorfor er det viktig for Helse Nord å ha høy forskningsaktivitet? 

Det enkle svaret er at forskning er én av våre fire lovpålagte oppgaver og sidestilt med pasientbehandling, utdanning og pasientopplæring.  Men vi forsker ikke bare fordi vi må, men også fordi vi vil. 

«Medisin er et akademisk fag,» skrev professor Geir Wenberg Jacobsen på lederplass i Legeforeningens tidsskrift 6. juni i år. 

«All diagnostikk og behandling av pasienter bør være basert på forskning og evalueres etter akademiske metoder. Dette skiller evidensbasert praksis fra overtro og grunnløs tradisjon, og er hele grunnlaget for en stadig forbedring av helsetjenestene til befolkningen.» 

Forskning hører ikke hjemme bare i de tradisjonelle kunnskapsinstitusjonene, som universiteter og universitetssykehus. Vi må ha små og store forskere overalt i vår virksomhet. 

Forskning avler nysgjerrige og kunnskapshungrige helsearbeidere, som undres: Hvorfor gjennomfører vi behandling på denne måten? Har vi gode nok resultater? Hva kan vi lære av andre? Også forskning er et fag som må læres og modnes, men å stille nysgjerrige spørsmål og forsøke å finne svar, er en god begynnelse. 

Vi går en lys og forhåpentligvis solrik sommer i møte. De fleste skal ha en lang og god sommerferie, men mange ansatte i Helse Nord skal også tilbringe deler av de mest ferieintensive ukene på jobben. Jeg er stolt av innsatsen hver og en av dere nedlegger for pasienter, befolkning og kolleger.

God helg og god undrende sommer!