Begrepsliste – én journal i nord
I forbindelse med innføringen av én journal i nord er det mange begrep som det kan være nyttig å få en nærmere forklaring på.
Under finner du en begrepsliste som forklarer ulike ord og uttrykk som er ofte brukt i forbindelse med det pågående arbeidet i regi av Helse Nord FRESK og de lokale prosjektene ved sykehusene:
Akseptansetesten er Helse Nords egen test – en formalisert form for programvaretesting hvor det undersøkes om journalsystemet vi skal innføre tilfredsstiller brukerbehov, funksjonelle krav, og forretningsprosesser. Testingen av systemet vil gjøre det mulig å bestemme om kriteriene som er stilt til systemleverandøren er overholdt, og er avgjørende for om den regionale løsningen settes i drift ved sykehusene i Nord-Norge. Etter akseptansetest i regi av det regionale prosjektet gjennomfører sykehusforetaket en egen akseptansetest før innføring.
Mer om hva en akseptansetest innebærer i Helse Nords teststrategi:
Akseptansetesten utgjør "en måling av at systemet samsvarer med spesifikasjonen, både funksjonelt og ikke-funksjonelt. I forkant av akseptansetesten skal det gjennomføres en QA-verifikasjon, som sørger for at QA-miljøet er klart for akseptansetest. Akseptansetesten har også til hensikt å sjekke om leveransen påvirker andre systemer som kjører i samme miljø".
Formål: Formålet med akseptansetesten er å sikre at kunden får verifisert at kravene er oppfylt.
Startkriterier: Systemtest skal være gjennomført og godkjent.
Omfang: Helse Nord er ansvarlig for å velge hvilke tester som skal gjennomføres, for å sikre at kravene er oppfylt i leveransen. Hele verdikjeden skal testes i akseptansetesten.
Beskrivelse: Helse Nord planlegger akseptansetesten, gjerne sammen med leverandøren. Kravene vil være sentrale i planleggingen av akseptansetesten.
Testplan: Det utarbeides en testplan som godkjennes av prosjektet.
Testmiljø: Det skal testes i QA-miljøet til Helse Nord.
Ansvar: Helse Nord har ansvar for å planlegge og gjennomføre testen.
Rapportering: Det skal utarbeides en testrapport med konklusjon og anbefaling om godkjenning/underkjenning av testen. Rapporten skal inneholde informasjon om feil og avvik, samt testdekning.
Kilde: Teststrategi – IKT-testing i Helse Nord
Innføringen av veiledende behandlingsplaner ved sykehusene i Nord-Norge er grep som vil bidra til at sykepleierne på sikt vil kunne dokumentere på en enklere måte. Kort forklart betyr det at vi går fra ustrukturert fritekst i sykepleiernes rapportskriving til mer bruk av standardisert terminologi. En veiledende behandlingsplan inneholder blant annet en preformulert oversikt over:
- Sannsynlige diagnoser
- Relevante intervensjoner for en pasientgruppe
- Mål og resultater for behandlingen
Her kan du lese mer om delprosjektet
DIPS Arena Behandlingsplan
Det digitale mediarkivet (Vendor Neutral Archive) som skal innføres ved sykehusene i Nord-Norge er levert av Sectra. Her kan du lese mer om prosjektet Digitalt mediearkiv i Helse Nord.
Neste generasjon pasientjournal – DIPS Arena – består av moduler som i løpet av de neste årene trinnvis skal tas i bruk ved sykehusene i nord. Omleggingingen er omfattende og innebærer at forgjengeren DIPS Classic fases ut i hele helseregionen. Helgelandssykehuset vil bli første foretak i nord til å ta i bruk det nye journalsystemet i full skala.
Her kan du lese mer om prosjektet DIPS Arena i nord
DIPS Interactor er en løsning for sikker interaktiv samhandling som gjør det mulig for legekontorene i Nord-Norge å rekvirere laboratorie- og røntgentjenester elektronisk fra sykehuslaboratoriene og røntgenavdelingene i helseregionen. Det utvikles også en bestillingsløsning for legevakter, sykehjem, fengsler og andre aktører som rekvirerer tjenester fra sykehusene i Helse Nord, disse vil få tilbud om å ta i bruk løsningen så snart denne er ferdigstilt.
Her kan du lese mer om prosjektet
ERL Utvikling
Det nordnorske bidraget inn i myndighetenes ambisjoner om "én innbygger, én journal" går under navnet én journal i nord. Dette er samlebetegnelsen på ulike kliniske systemer som er under innføring ved sykehusene i Nord-Norge. Fellesnevneren for disse fagsystemene er at de inngår i én sammenhengende pasientjournal (eksempelvis elektronisk pasientjournal og elektronisk kurveløsning, patologi-, lab- og røntgensystemer, digitalt mediearkiv, etc).
Her kan du lese mer om
vår visjon: én journal i nord
Ved en funksjonell test bryter man systemet opp i nødvendige biter, slik at det er mulig å konkludere om en eller en serie av hendelser gir ønsket utfall. En funksjonell test sørger for forventet kvalitet på applikasjonen i sin helhet, i tillegg bør testingen gjenspeile faktisk bruk av systemet, og spesielt ha fokus på de kritiske områdene/funksjonene.
Etter gjennomført funksjonell test må det utføres justeringer og retesting for å avklare om feil eller mangler som ble avdekket under testingen er rettet opp i fra systemleverandørens side.
Bruk av standardisert terminologi (dvs. ICNP) ved journalføring vil gi bedre kvalitet på journalføringen ved nordnorske sykehus. Det betyr også at sykepleierne på sikt vil kunne ta farvel med dagens rapportskriving i form av ustrukturert fritekst. Standardisert terminologi er fortsatt relativt lite brukt i helse- og omsorgsektoren, men ved innføring av journalsystemet DIPS Arena ved spesialisthelsetjenesten i nord vil det bli endringer på dette området.
Direktoratet for e-helse har gjennomført en konseptutredning og fått tilslutning fra hele helse- og omsorgssektoren til en anbefaling om å ta i bruk ICNP (Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis) i kombinasjon med SNOMED CT som klinisk terminologi for sykepleiepraksis.
Erklæring av installasjonsdag er en kontraktsfestet og formell erklæring fra systemleverandørens side som utløser en delbetaling av lisens. Forutsetning for denne erklæringen er at leverandøren (i dette tilfellet EVRY) har testet løsningen og funnet den fri for såkalte A- og B-feil, og at de samtidig har lagt en plan for å rette C-feil.
MetaVision er en løsning for elektronisk kurve og medikasjon, levert av systemleverandøren TietoEVRY. Kurven er en integrert del av pasientjournalen og gir oversikt over ulike parametere i pasientens tilstand – eksempelvis temperatur- og blodtrykkmålinger, medisindoser, labsvar, observasjoner, m.m. Kurven inneholder også informasjon om hvilken behandling som er gitt og skal gis, samt andre opplysninger av relevans for behandlingsforløpet.
I dag dokumenteres dette på papir ved sykehusene i Nord-Norge, med ulike papirkurver fra én avdeling til en annen.
Her kan du lese mer om innføringen av MetaVision ved sykehusene i Nord-Norge – dette skjer i regi av det regionale
eKurveprosjektet
På helsenorge.no kan du lese mer om
pakkeforløp for kreft.
Her kan du lese mer om
Helse Nords innføring av Pakkeforløp for kreft (modul i journalsystemet DIPS Arena)
På helsenorge.no kan du lese mer om
pakkeforløp for psykisk helse og rus.
Her kan du lese mer om
Helse Nords innføring av Pakkeforløp for psykisk helse og rus (modul i journalsystemet DIPS Arena)
Systemforvaltning er et begrep som brukes om forvaltning, drift, videreutvikling og systemadministrasjon av den kliniske løsningen.
Omleggingen til felles journalsystemer i Helse Nord innebærer også at det innføres regionale rutiner for bruk av de aktuelle systemene. I den anledning er det blitt opprettet regionale forvaltningssentre som skal ivareta og videreutvikle de regionale føringene og standardene som er vedtatt. Etter innføring av de kliniske systemene ved sykehusene i helseregionen (som Helse Nord FRESK har ansvaret for) overtar forvaltningssentrene formelt ansvaret for videre oppfølging av de samme systemene.
Helse Nords digitale mediearkiv (Sectra Vendor Neutral Archive) er klart til bredding og videreutvikling ved sykehusene i Nord-Norge.
Her kan du lese mer om prosjektet Digitalt mediearkiv i Helse Nord
Ved ytelsemåling tester vi ulike systemers responstid på et bestemt tidspunkt med en bestemt last/belastning (i vårt tilfelle: fagsystemer som DIPS Arena og MetaVision, m.fl.). Gjennom å teste systemets generelle ytelse av spesifiserte transaksjoner får man svar på hvordan responstid er for hver enkelt funksjon. Men det er også viktig å simulere reell bruk av systemet, noe som ikke alltid er like lett å estimere. Det er ønskelig å finne flaskehalser gjennom å simulere riktig antall brukere som samtidig vil utføre samme transaksjon(er). Gjennom ytelsesmåling ønsker man mao å bidra til at brukerne ikke forlater systemet (dvs. at de gir opp eller blir utålmodig), samtidig som den bidrar til å forstå hvordan løsningen oppfører seg i en reell situasjon (live) og hvordan brukeren kommer til å oppleve den nye løsningen ved bruk.
Tips oss!
Andre begreper som bør inn på denne lista?
Send oss gjerne et
tips pr. e-post