- Pasientsikkerhetskonferansen ble en digital suksess
I forrige uke deltok jeg på den regionale pasientsikkerhetskonferansen sammen med nesten 1000 andre ansatte. Jeg ble både inspirert og berørt.
I forrige uke hadde jeg gleden av å avslutte den regionale pasientsikkerhetskonferansen til Helse Nord. Det skjedde på et av de store konferansehotellene i Bodø, med TV-fotografer, lydteknikere og programkomiteen som eneste fysiske tilhørere.
Samtidig visste jeg at nesten 1000 ansatte fulgte sendingen fra kontor og hjemmekontor, møterom og pauserom rundt om i hele landsdelen vår. Det var en god følelse.
Det sier litt om behovet vi har for å møtes, for å være sosiale og ikke minst for å lære av hverandre. Selv om det er nå skjer digitalt. Og så sier det noe om hvor mange man kan nå ved å tilrettelegge for digital deltakelse.
Ett år siden Tromsø
Under forberedelsene til innlegget mitt, tenkte jeg mye på at det bare var ett år siden jeg hadde avsluttet fjorårets pasientsikkerhetskonferanse i Tromsø. Det skjedde foran en fullstappet konferansesal, på den tiden da vi fremdeles klemte, kohorter var fremmedord og jeg hadde bare vært i jobben i noen få uker. Besøket på pasientsikkerhetskonferansen i Tromsø var et av de få jeg rakk før det ble bråstopp i slutten av februar. Det ble ingen «Tour de Nord», som jeg hadde planlagt.
Men for en lærerik reise det likevel har vært.
Evaluering og læring skaper motstandsyktighet
Årets pasientsikkerhetskonferanse hadde temaet «sikrere sammen med læring på tvers». Og jeg tror vi trygt kan si at den levde opp til forventningene. Jeg lærte i hvert fall masse.
Espen Nakstad, som åpnet konferansen, svarte følgende da han fikk spørsmål om læring og evaluering: Det er viktig at vi evaluerer mens vi har situasjonen og erfaringene friskt i minne. Det har han helt rett i.
Her i Helse Nord er vi i full gang med å evaluere det året vi har lagt bak oss. Målet er å skape en enda mer motstandsdyktig organisasjon som står støtt under langvarige kriser. Eller som den skotske barnelegen Dr. Alyson Walker, en av de andre foredragsholderne sa det: En organisasjon er «resilient», altså motstandsdyktig, når den evner å endre seg og lære av de erfaringene vi gjør oss.
En organisasjon som er «resilient», altså motstandsdyktig og sterk når den evner å endre seg og lære av de erfaringene vi gjør oss.En organisasjon er «resilient», altså motstandsdyktig, når den evner å endre seg og lære av de erfaringene vi gjør oss.
Sterke historier
Noe annet vi skal lære av, er erfaringene til pasientene våre og deres pårørende. Under konferansen fikk vi høre den sterke historien til tidligere koronasyke Mette og mannen hennes Torbjørn. Hun lå 28 dager kunstig koma på Nordlandssykehuset mens behandlerne kjempet for å redde livet hennes. Det var sterkt å høre deres historie. Og jeg ble både stolt og glad da jeg hørte hvor godt de følte seg ivaretatt av helsepersonellet som behandlet dem. Ikke minst gav Torbjørn en stemme til hvor viktig det er å iverata de pårørende.
Her hadde ikke minst Helga Bentzen og Knut Dybwig, intensivsykepleiere ved Nordlandssykehuset, gjort en fantastisk jobb. De deltok sammen med Mette og Torbjørn og fortalte hvordan det hadde vært å jobbe tett med de sykeste covid-19-pasientene. Helga skriver nå en masteroppgave om hvordan det har vært å være intensivsykepleier i frontlinja under pandemien. Den gleder jeg meg til å lese.
Lett å gjøre feil når man blir sliten
Også bildene og historien til Håvard Jansen, intensivsykepleieren ved Nordlandssykehuset, og Solveig Thuv Skog, overlege i anestesi ved UNN, gjorde inntrykk på meg. De var en del av det norske innsatsteamet NOR-EMT som ble sendt til Bergamo i Nord-Italia for å bistå da pandemien raste på sitt verste.
STERK HISTORIE: Sykepleier Håvard Jansen (t.h.) og lege Solveig Thuv Skog ble intervjuet av Jørn Resvoll, kommunikasjonsrådgiver ved UNN.
Solveig fikk blant annet spørsmål fra deltakerne om det var noen konkrete erfaringer hun hadde tatt med seg hjem når det gjaldt pasientsikkerhetsarbeid. Til det svarte hun:
«Hvor lett det er å gjøre små og store feil når man sliten. Man er nødt til å ta seg de pausene man trenger for å klare å holde fokus og ikke utgjøre en risiko for pasientene eller seg selv.»
Det var en viktig påminnelse for oss alle.
Har koronaen endret konferanseverden?
Det blir spennende å se se hvordan koronaen vil endre konferanseverdenen. Ja, vi skal fremdeles møtes. Men jeg tror samtidig vi kommer til å se digitale alternativer.
Den neste regionale pasientsikkerhetskonferansen blir arrangert i Tromsø 15. og 16. februar 2022. Her er jeg sikker på at programkomiteen nok en gang kommer opp med en god løsning.
Jeg tror jeg sier som Ole Brum, ja takk, begge deler.
Kvalitet og pasientsikkerhet
Frem til da, skal vi fortsette arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i alle helseforetakene i Helse Nord. Og i likhet med pandemien, er dette oppgaver vi best ikke løser alene. I pandemien har vi i foretaksgruppen Helse Nord bistått og hjulpet hverandre. Et par eksempler: Da sykehuset i Hammerfest ble rammet av smitte, kom kollegaer fra blant annet Helgelandssykehuset for å jobbe en kort periode. UNN tok imot pasienter fra Vest-Finnmark. Da UNN Harstad nylig hadde flere covid-19-pasienter og trengte bistand, bisto Nordlandssykehuset.
Cecilie
AVSLUTNINGSTALEN: Cecilie Daae fikk siste ord under konferansen. Du kan se talen i sin helhet her.
Alle deltakerne på pasientsikkerhetskonferansen kan se opptak av sendingen på konferanseplattformen frem til 1. april. For andre ansatte er det lagt ut opptak av enkelte av de andre foredragene på intranettene i regionen (krever innlogging).