Vi har vist hva vi kan

​Etter to krevende år med en pandemi som ikke ville gi seg, nærmest som en lang mørketid som ikke ville slippe taket, kjennes det ekstra godt nå når vi er inne i den lyse tiden og kan møte venner og kollegaer ansikt til ansikt uten en skjerm eller munnbind mellom oss.

Det har vært to år som har gitt oss mye læring. Vi har måttet jobbe på nye måter, improvisere og finne løsninger. Det meste av det vi til vanlig gjør kan planlegges og passes inn i en struktur.  Pandemien har tvunget oss alle til å tenke nytt. Det har vært imponerende å se hvordan man på alle nivåer har trukket sammen og jobbet som lag. Pandemien har tydeliggjort hvor avhengig vi alle er av hverandre for at vi skal ha et godt helsevesen. Pandemien viste at vi er sterke og sårbare på samme tid.

På sett og vis har vi fått demonstrert at Norge ikke er «ett land» hvor alle kan tenke samme A4-løsning for å sikre helsetjenester. Dette er vår hverdag, og det løser vi.

Vi har innfridd på nasjonale krav til beredskap. Vi kan helsetjenester her i nordområdene, og vi vet hva som kreves av beredskapen vår. Vi har løst transportbehov for våre pasienter, vi har benyttet den regionale kapasiteten i helsetjenesten, vi har samarbeidet både nasjonalt og regionalt for å få tak i nok og riktig personell og utstyr. På sett og vis har vi fått demonstrert at Norge ikke er «ett land» hvor alle kan tenke samme A4-løsning for å sikre helsetjenester. Dette er vår hverdag, og det løser vi. Og mer enn i andre regioner, må vi tenke regionale perspektiver og løsninger.

Framover

Juni er en tid hvor man ser framover. Mange er slitne etter pandemien og skulle helst sett at vi nå ikke trenger å strekke oss lenger enn det vi har gjort. Men mens vi har håndtert pandemien, står flere pasienter og venter i kø utover den tiden de skal forvente av oss. Økonomien vår er ute av kurs, og vi er langt flere årsverk enn før pandemien. Vi må tilbake til sunn drift og økonomi.

Men vi må få det til innenfor de pengene vi har. Det reises kritikk mot måten helsetjenesten er finansiert på, ved at vi har et helhetsansvar både for drift og investeringer. Det er politikernes jobb å finne de beste systemene for å finansiere vår gode, offentlige helsetjeneste – det forholder vi oss lojalt til.

Nå er utfordringene våre å bli bedre på planlagt utredning og behandling slik at vi kan få ned ventetiden og ventelistene. Dette kjennes krevende ut for mange som ikke ser helt hvordan man skal få til dette i hverdagen uten å slite seg ut. 

Gratulerer til Finnmark!

Kan vi ta med oss innstillingen fra pandemi-tiden til å tenke nytt og løsningsorientert? Kanskje kan vi organisere oss bedre? Der har vi alle noe å gå på. Det handler ikke om å løpe fortere, men at alle kommer til nytte så mye av arbeidstiden som mulig. Dette vet vi er krevende i en tjeneste hvor så mange er avhengige av hverandre i en omfattende behandlingskjede. Å finne og å ta tak i flaskehalsene, for å kunne skape forbedring, krever dedikert innsatss.

Vi har fått til mye sammen gjennom de siste årene. Bare tenk på faglige forbedringer, nytt utstyr, og nye bygg for 20 milliarder kroner siden 2008.

Finnmarkssykehuset har nettopp fått forbedringsprisen i Helse Nord for et arbeid hvor alle klinikker har vært involvert​. Der har man gjennom å bruke lokale innsatsteam fått ned ventetid og fristbrudd. Resultatet av arbeidet er at Finnmarkssykehuset i løpet av fem måneder har gått fra å være sist til å bli best i regional sammenheng både innen ventetid og fristbrudd. Gratulerer til Finnmarkssykehuset! Ved alle helseforetakene planlegger man for eller er i gang med utviklingsarbeid. Det lover godt for framtiden, for utvikling og forbedring er det som skaper best helsetjenester.

Utfordringene venter på oss

Vi har fått til mye sammen gjennom de siste årene. Bare tenk på faglige forbedringer, nytt utstyr, og nye bygg for 20 milliarder kroner siden 2008. Det tilsvarer faktisk investeringer for over 40 000 kroner for hver eneste innbygger i landsdelen. Og vi planlegger mer – Helgelandssykehuset og opprusting av psykiatrien ved UNN Åsgård i Tromsø. De har ligget i våre langsiktige og helhetlige planer over mange år, og nå er turen komme til dem. Men vi må få det til innenfor de pengene vi har. Det reises kritikk mot måten helsetjenesten er finansiert på, ved at vi har et helhetsansvar både for drift og investeringer. Det er politikernes jobb å finne de beste systemene for å finansiere vår gode, offentlige helsetjeneste – det forholder vi oss lojalt til. Samtidig er det et faktum at Helse Nord har fått til mye, både innen drift og investeringer. Når det kommer til nye bygg, har det de siste 20 årene aldri tidligere vært investert mer i modernisering av sykehusbygg.

Vi vil gjerne fortsette med våre langtidsplaner for å utvikle helsetjenesten vår. Derfor er det så viktig at vi klarer å komme tilbake til god, normal drift.