Gjennom forskning og innovasjon bidrar Helse Nord til å utvikle helsetjenesten som er avgjørende for framtidens helsevesen.

   Man kan selvsagt drive god pasientbehandling og gi akutt helsehjelp uten forskning, men uten forskning, innovasjon og utvikling kommer man ikke videre. Spesialisthelsetjenesten må utvikles og forbedres, også i takt med at utfordringsbildet endres, sier forskningssjef i Helse Nord RHF, Tove Klæboe Nilsen. 

Pila peker oppover

Midlene som deles ut til forskning og innovasjon fra RHF-et kommer fra departementet og styret i det regionale helseforetaket.

-   Det ligger årlig på rundt 150 millioner kroner til sammen. 5 % av disse midlene går til innovasjon. I tillegg bruker de enkelte foretakene egne midler på forskning, og noen henter eksterne midler fra for eksempel Forskningsrådet, EU, Extrastiftelsen og andre private stiftelser. Så alt i alt brukes det rundt 340 millioner kroner årlig på forskning i foretakene i Helse Nord, sier Nilsen.

Og nettopp det at forskere rundt i foretakene har blitt bedre på å hente ut eksterne midler, er Nilsen særlig fornøyd med.

-  Vi har flere tiltak for å stimulere til innhenting av slike midler, og forskningsadministrasjonen i Helse Nord har jobbet målrettet med dette gjennom hele 2018. Det at pila nå peker oppover er vi veldig glade for å se.  Dette gjør at forskerne deltar i både nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid i større grad, noe som er viktig for utvikling av ny kunnskap og kompetanse, som også gjenbrukes i pasientbehandling, utdanningsoppgaver og opplæring av pasienter og pårørende. 

Eksterne vurderingskomiteer

Hvert år lyser Helse Nord RHF ut midler til forskning. Vi mottar mellom 120 og 170 søknader hvert år, og av disse får 50 – 60 tildelt midler.

-   Søknadene vurderes av komiteer som er satt sammen av forskere fra de tre andre helseregionene i Norge og utlandet. Komiteen vurderer søknadens kvalitet og nytte, disse teller like mye (50 % hver) i rangeringen av søknadene. Alle søknader som tildeles midler har høy kvalitet og høy nytteverdi, sier seniorrådgiver Helen Sagerup.

Helse Nord bruker ca. 110 millioner kroner årlig til forskningsprosjekter tildelt gjennom åpen utlysning. I tillegg brukes 30 – 40 millioner kroner årlig på strategiske satsinger for å bygge og løfte ulike forskningsmiljøer i regionen.

-  På denne måten finansierer vi de beste forskningsprosjektene gjennom utlyste midler, samtidig som den strategiske tildelingen sikrer medfinansiering til de etablerte og sterke forskningsmiljøene som for eksempel Tromsøundersøkelsen og K. G. Jebsen senter, og bygger opp forskning innen fagområder, forskningsgrupper og helseforetak med liten forskningsaktivitet, sier Sagerup. 

Innovasjonsmidler

Fem prosent av potten på rundt 150 millioner kroner går til innovasjon. Også her lyses det ut midler på samme måte som til forskning.

-   Summen til den åpne utlysningen varierer fra år til år. Det avhenger av hvor mye vi har forpliktet oss til på strategiske satsinger. I 2019 tildelte vi totalt tre millioner kroner til nye prosjekter. I 2017 og 2018 lå summen på rundt 2,5 millioner. Prosjektene får toårig tildeling, og dermed bruker vi 5 -5,5 millioner kroner årlig til rene innovasjonsprosjekter etter utlysning i foretakene. Mange ser ordningen som interessant, og bare det at vi har den på plass og har fått markedsført den godt i alle sjikt i foretakene er viktig for oss. Vi ser også at for flere av prosjektene utgjør tildelingen fra Helse Nord RHF (maks 0,5 millioner kroner pr. år) en veldig liten del av den totale finansieringen, fordi de baserer seg på midler fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og andre aktører, sier Kristina Lindstrøm, rådgiver i kvalitets- og forskningsavdelingen i Helse Nord. 

Der komiteene som vurderer søknadene om forskningsmidler består av eksterne krefter, er det motsatte tilfelle for innovasjonsmidlene.

-   Der forskningsmidlene avgjøres kun av uhilda folk, har vi bevisst valgt å involvere fagsjefene og interne krefter med innovasjonsmidlene, nettopp for å holde fast på det regionale perspektivet og på hvilke behov vi har i regionen. Vi har i tillegg noen eksterne med i komiteen for å bringe inn andre perspektiver. Fagsjefene er involvert i mange faser av dette, og har vist stor interesse og glede i det å få være med på å fordele regionale midler. Det gir samtidig god innsikt i hva som skjer av innovasjonsarbeid på tvers av foretakene. Det blikket brukes til å avgjøre hvilke prosjekter de ønsker å løfte opp og fram, sier Lindstrøm. 

Ingen snarveier

Forskning er én av fire lovpålagte oppgaver, noe som betyr at myndighetene anser at forskning som like viktig som pasientbehandling, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende.

Derfor finnes det heller ikke noen snarveier for å sikre seg forskningsmidler. De regionale helseforetakene forvalter store summer til helseforskning, og forventes å være profesjonelle forskningsfinansiører, på linje med Forskningsrådet.

-  Over en periode på 17 år har forskningssystemene blitt mer profesjonalisert. Vi har fått flere nasjonale og interregionale systemer gjeldende for alle RHF-ene, vi har mer fokus på etikk og habilitet, og kvalitet i alle ledd av søknads- og vurderingsprosessen, og det er mange regelverk å forholde seg til. Vi har alltid hatt konkurranse om midlene, men med litt ulike regler. De senere årene har RHF-ene harmonert mange systemer og regelverk med hvordan Forskningsrådet og andre gjør det. Noen syns kanskje det er litt strengt, men vårt fokus er å være like profesjonelle som andre forskningsfinansiører, og ikke minst å likebehandle søkerne ut fra utlyste kriterier. 

Det er samarbeidsorganet med universitetene (USAM) som vedtar de årlige utlysningene, og USAM har blant annet innflytelse på hvilke søknadstyper som lyses ut, og prioriteringer i stort. Men før den tid skal selve søknadsjobben gjøres – en oppgave som krever sitt av forskerne.

-    Det er ingen liten jobb å søke om disse midlene. God planlegging og det å bruke tid i søkeprosessen er nesten halve jobben for forskerne, sier Nilsen. 

Her kan du lese mer om forskning og innovasjon i Helse Nord