Manglende bærekraft i kommunehelsetjenesten

Mange av de nordnorske kommunene vil i 2035 ikke være i stand til å levere tilfredsstillende helsetjenester til befolkningen om ikke det tas grep allerede nå. Det sier direktør Finn Henry Hansen i Helse Nord RHF.

Finn Henry Hansen
Finn Henry Hansen, Helse Nord RHF
Bakgrunnen for denne påstanden er det arbeidet som er lagt til grunn i Helse Nords arbeid med samhandling de siste to årene.  Prognosen av den demografiske utviklingen viser at et ti-talls av de minste kommunene i Nord-Norge har en forsørgerbrøk (forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister) som ikke er bærekraftig. Mens det i 2017 i snitt var 3,8 yrkesaktive pr. pensjonist i Nord-Norge, viser prognoser at det i de 10 dårligst stilte nordnorske kommunene vil være mellom 1,2 til 1,7 yrkesaktive pr. pensjonist i 2035.

Det vil rett og slett ikke være nok folk eller inntekter i kommunene til å ivareta innbyggernes behov for kommunale helsetjenester.

Særlig problematisk i Nord-Norge

Problemet vil være særlig stort i Nord-Norge, men også kommuner i andre deler av landet vil oppleve problemer. I Helse Sør-Øst, som har et høyt befolkningstall, vil anslagsvis 100 000 innbyggere være bosatt i kommuner som ikke har tilstrekkelig bærekraft.

Hansen er bekymret over utviklingen. Han mener løsningen er flerdelt: Man må i større grad ha interkommunalt samarbeid om helsetjenester, man må avvikle søyletankegangen mellom de ulike nivåene og aktørene, man må satse mer på e-helse og teknologi for å løse geografiske utfordringer, og man kan ikke lengre snakke om oppgaveoverføring til kommunene når de minste kommunene ikke er i stand til å ivareta dem. 

– Vi må tenke strategisk samarbeid, ikke bare mellom kommunene, men mellom nivåene og de ulike samfunnsaktørene, sier Hansen. For å komme dit må det tas initiativ til samarbeid om oppgavefordelingen.

Paradoks med oppgaveoverføring

Det er et paradoks at samhandlingsreformen legger opp til at kommuner skal overta oppgaver fra spesialisthelsetjenester, når en del av dem åpenbart ikke vil være i stand til å ivareta disse oppgavene om noen år. Sammenholdt med erfaringsdata som sier noe om kommunenes manglende vilje til samarbeid seg imellom, vil dette om noen år skape en situasjon som er problematisk, fremholder Hansen.

Initiativ til langsiktig arbeid

Helse Nord RHF har tatt innledende initiativ til at ulike samfunnsaktører kan drøfte denne utfordringen på tvers av nivåer og ansvarsområder. Vi har innledet kontakt og samarbeid med KS og med fylkesmennene, og før sommeren inviterte vi oss selv til et møte med fire departementer og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette er bare starten på et langsiktig arbeid, ifølge Hansen: 

– Noe kan løses administrativt, men til syvende og sist er det flere spørsmål som må avklares politisk. For eksempel ansvarsfordeling og evt. insentiver for å få ulike samfunnsaktører, spesielt kommunene, til å samarbeide.