Unik miljøgiftsatsing i nord

Vet du at du eksponeres for flere ulike miljøgifter hver eneste dag? Og at disse settes i sammenheng med ulike sykdommer og infertilitet? Funnene som gjøres bekymrer forskerne: – Vi ønsker ikke å skremme noen, men vi må samtidig erkjenne realitetene, sier professor og overlege Jan Brox ved Miljøgiftlaboratoriet i Tromsø.

Maria Averina, Jan Brox og Sandra Huber
 
Det er kanskje ikke noe vi tenker over i det daglige, men hver og én av oss eksponeres og påvirkes av miljøgifter hver eneste dag. Det være seg gjennom mat og drikke, klær, kosmetikk eller impregneringsstoffer i møbler. For å nevne noen få. Og jo lenger nord i verden du kommer, jo høyere er eksponeringen.

– Miljøgifter kommer med hav- og luftstrømmer, og slår seg ned her i nord. Uavhengig om det kommer fra Europa eller Asia. Miljøgiftene hoper seg opp i de biologiske miljøene hos oss, slik at vi får i oss fremmede miljøgifter fra andre deler av kloden, i tillegg til de vi får i oss lokalt, som fra moderne klær og moderne tekstiler, plast, kosmetikk og en del av maten vi spiser, sier overlege og professor Jan Brox ved Laboratoriemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Grunn til bekymring

Miljøgiftlaboratoriet så dagens lys for tolv år siden, og er et samarbeidsprosjekt mellom UNN, Norges arktiske universitet (UiT) og Helse Nord, som støtter oppbyggingen av laboratoriet med midler til tekniske stillinger.

Miljøgiftlaboratoriet har, sammen med flere samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, omfattende kunnskap om eksponering, lagring og helsepåvirkning av miljøgifter i hele Arktis. På grunn av opphopingen av globale miljøutslipp, er dette området som et laboratorium for effektstudier på populasjoner å regne.

Visse studier viser at sædkvaliteten blir dårligere og at fødselsraten synker. Data viser at høye nivåer av spesifikke miljøgifter hos gravide, kan føre til dårligere spermieproduksjon hos guttebarn senere i livet. 

Jan Brox, overlege og professor


Fordi mengdene i hvert produkt er små, blir vi ikke akutt påvirket av disse stoffene. Men bekymringen ligger i at vi blir eksponert for de små mengdene hele tiden, mange ganger om dagen, hele livet – og vi vet ennå for lite om hvordan dette kan påvirke oss på lang sikt. Gjennom flere store befolkningsundersøkelser har Miljølaboratoriet målt miljøgifter i blodet i befolkningen over tid, og resultatene gir grunn til bekymring.

– Det er gjort forskning på hvilke effekter disse stoffene kan ha på gravide og på fosterutviklingen, og noen resultater bekymrer oss. Vi ser også at miljøgifter kan settes i sammenheng med ulike sykdommer, og også infertilitet. Visse studier viser at sædkvaliteten blir dårligere og at fødselsraten synker. Data viser at høye nivåer av spesifikke miljøgifter hos gravide, kan føre til dårligere spermieproduksjon hos guttebarn senere i livet. Sammen med samarbeidspartnere har vi også funnet en sammenheng mellom miljøgifter og økt blodtrykk, lipidforstyrrelser (høyt kolesterol) og astma hos ungdommer, og forsinket motorisk utvikling hos spedbarn. Dette er selvsagt bekymringsfullt, og noe som krever mer forskning, sier Brox.

Alle er eksponert

Miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden, blir værende og brytes ikke ned i stor grad. Miljøgiftige fluorkarboner (PFAS) er en av de store synderne.

– PFAS-stoffer finner vi mange steder. De kan finnes i moderne skismurning, impregneringsmidler for sko, klær og tekstiler, impregnert papir som for eksempel bakepapir, brannskum, teflon og møbler kan være tilsatt slike stoffer for at de skal holde seg bedre. Vi vil jo gjerne ha vannavstøtende klær og holdbare møbler, sier forsker og overlege Maria Averina.

Maria Averina, Jan Brox og Sandra Huber.

Maria Averina, Jan Brox og Sandra Huber har gjort Miljøgiftlaboratoriet ved UNN til noe unikt i internasjonal sammenheng. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Da hun startet i jobben ved miljølaboratoriet, var det selve omfanget av eksponeringen som overrasket henne aller mest.

– Det som slo meg er at absolutt alle er eksponert. Dette gjelder ikke bare de som for eksempel smører mye ski, men det gjelder oss alle. Konsentrasjonen varierer naturlig nok, men vi eksponeres alle via mat, vann og miljø. Jeg hadde ikke forventet at det var så mye og så utbredt. Man tenker gjerne at miljøgifter først og fremst er et problem for enkeltgrupper som jobber med miljøfarlige stoffer i det daglige, men slik er det virkelig ikke, sier hun.

Og det er her geografi slår inn, noe som gjør befolkningen i nord mer utsatt.

–  Disse stoffene konsentrerer seg i nord fordi de kommer med hav- og luftstrømmene og faller ned her. Både i vann og på land. Slik sett kan man jo si at vi er litt uheldig lokalisert. Arktis er ikke så rent som vi skulle ønske, sier Brox.

Urovekkende nivåer

Miljøgifter er blant annet hormonhermere, og har en lavgradig østrogenvirkning. Disse stoffene ligner så mye på kroppens naturlige kjønnshormoner at den kjemiske balansen kan komme i ulage. 

– Miljøgifter kan også ligne på det naturlige stoffskiftehormonet, og forstyrre stoffskiftet (metabolismen). Dette kan være spesielt uheldig i graviditet med tanke på fosterutviklingen, som jo er helt avhengig av et normalt nivå av stoffskiftehormon. Jod er en del av dette hormonet, og vi kjenner godt til at jodmangel kan ha spesielt negativ effekt på utvikling av fosterets hjerne med både moderate og til dels alvorlige konsekvenser senere i livet, sier Averina.

 Vi har målt miljøgifter i blodet hos folk i flere større undersøkelser, og ser at voksne har høye nivåer av miljøgifter. Og at de faktisk har høyere nivåer av hormonhermere enn av naturlige hormoner. Dette er svært uheldig sett fra en biologisk synsvinkel.
Maria Averina, forsker og overlege



Der er mange ulike miljøgifter som virker som hormonhermere, og den samlede effekten har vært utfordrende å måle.

– Effekten er litt vanskelig å beregne fordi vi til nå kun har klart å analysere et begrenset antall miljøgifter i hver blodprøve. Men vi har som mål å analysere et godt og representativt utvalg, slik at vi kan få en idé om den samlede effekten av disse stoffene, i én og samme prøve. Og vi er på god vei til å nå dette målet, sier hun.

Det produseres tusenvis av ulike miljøgifter som finnes i legemidler, såper, sjampo, hudkremer, parfyme og plastprodukter, bare for å nevne noen. Og nivåene som måles er urovekkende.

– Vi har målt miljøgifter i blodet hos folk i flere større undersøkelser, og ser at voksne har høye nivåer av miljøgifter. Og at de faktisk har høyere nivåer av hormonhermere enn av naturlige hormoner. Dette er svært uheldig sett fra en biologisk synsvinkel, sier Averina.

Et unikt konsept 

Til nå er det gjennomført sju befolkningsundersøkelser i nord (Tromsøundersøkelsen), noe som gir store forskningsmuligheter, og som setter Miljøgiftlaboratoriet i Tromsø i en særstilling.

– En kombinasjon av en befolkningsundersøkelser, miljøgiftlaboratorium og et avansert laboratorium for å måle effekter av miljøgifter er unikt internasjonalt, og åpner muligheten for veldig grundig forskning på helseeffektene av miljøgifter, sier Averina.

Ved Laboratoriemedisinsk avdeling ved UNN har man et svært avansert klinisk biokjemisk laboratorium som brukes til pasientprøver, både for inneliggende pasienter og pasienter utenfor sykehus. 

Miljøgiftlaboratoriet tilhører samme avdeling som pasientprøvelaboratoriet. Denne koblingen mellom to avanserte laboratorier gir den helt unike muligheten man har i Tromsø. Ved miljøgiftlaboratoriet vil man kunne avdekke miljøgiftnivåer og eksponering, og ved klinisk biokjemisk laboratorium vil man kunne avdekke de biologiske og skadelige effektene av miljøgiftene, alt i én og samme blodprøve. Dette er et helt unikt konsept i internasjonal sammenheng.

 Vi har fått kapasitet til å analysere mange flere prøver, samtidig som den totale analysetiden går betydelig ned. Dette gjør det mulig å analysere store blodprøveserier som i befolkningsundersøkelser, noe som var svært, svært vanskelig å få til tidligere

Sandra Huber, forsker, kjemiker og spesialrådgiver


– Vi har befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen og Befolkningsundersøkelsen i Nord (BIN), som samarbeidspartnere. For å finne ut av de biologiske effektene av miljøgifter, er man avhengig av å ha befolkningsundersøkelser å forske på sammen med gode samarbeidspartnere. Befolkningsundersøkelser og miljøgiftanalyser av mennesker er nå en del av den strategiske satsingen innen forskning for Universitetet (UiT), og kombinasjonen miljøgiftlaboratorium og klinisk biokjemisk laboratorium, i samme avdeling, gjør konseptet slagkraftig, sier Brox.

Internasjonal oppmerksomhet

Et annet aspekt som gjør Miljølaboratoriet i Tromsø unikt, er effektiviseringen av selve analyseprosessen. Forsker, kjemiker og spesialrådgiver Sandra Huber har utviklet et system som tillater en betydelig mer effektiv analyse av stoffene man er ute etter, ved bruk av massespektrometri, som er selve «Formel 1-instrumentet» i all analysering.

Laboratorieutstyr

Huber har utviklet metoder som gjør analyseprosessen bedre, mer effektiv og raskere.

– Prøvemateriale er kostbart og har begrenset tilgjengelighet. Vi får kanskje én til to milliliter (tusendels liter) pr. blodprøve i en befolkningsundersøkelse. Når dette blodprøverøret er tomt, så er det faktisk tomt. Dette har vært en svært begrensende faktor for hvor mye man kan analysere og dermed finne ut. Dette er noe vi prøver å effektivisere ved å analysere så mye som mulig med minst mulig prøvemateriale, og her har vi lykkes. Med topp moderne teknologi trenger vi ikke lenger «mye» blod for å få gjort de undersøkelsene vi ønsker, sier Huber.

I tillegg til å få mye mer ut av en begrenset mengde blod, kuttes også selve analysetiden kraftig.

– Til de eldre miljøgiftene som PCB og DDT, trengs én til fem milliliter blod pr. ved opparbeiding gjort på den tradisjonelle måten. Med de nye metodene er vi nede i 150-200 mikroliter (ca. en tidendedel). Det gjør oss i stand til å spare på det verdifulle prøvematerialet, og få analysert flere titalls miljøgifter samtidig, i samme prøve. På denne måten har vi fått kapasitet til å analysere mange flere prøver, samtidig som den totale analysetiden går betydelig ned. Dette gjør det mulig å analysere store blodprøveserier som i befolkningsundersøkelser, noe som var svært, svært vanskelig å få til tidligere, sier Huber.

Effektiviseringen av prosessen har vakt oppsikt også internasjonalt.

– Vi har automatisert hele opparbeidingen, og dette er slett ikke vanlig i miljøgiftverdenen. Dette er et stort framskritt med tanke på å effektivisere antall miljøgifter analysert i én og samme blodprøve, noe som er helt nødvendig for å komme videre, sier Averina.

Det at de er alene om å gjøre det på denne måten, er interessant for mange.

– Maria og Sandra har lagt fram arbeidet på en internasjonal kongress, og det skapte stor oppmerksomhet i salen, sier Brox.

Lite forskning på effekter

Vi vet at vi eksponeres for miljøgifter gjennom forskjellige kilder, deriblant mat og drikke. Men selve eksponeringskildene er likevel ikke det Miljøgiftlaboratoriet velger å konsentrere seg om.

– Vi vet at vi får i oss miljøgifter gjennom mat, men vi vet ikke nok om dette ennå. Derfor er det vanskelig å si noe konkret om typer matvarer. Det vi kan si noe om er miljøgiftnivåer i blodet og de biologiske effektene av disse. Det er veldig vanskelig å kartlegge alt hva folk spiser og drikker. Det finnes mange studier på eksponering og inntak, men lite på effekt. Og for å kunne måle effekten må man ha disse store befolkningsundersøkelsene. Disse er kostbare og vanskelige å gjennomføre, og er derfor ikke gjort i stor grad. Her er det stort hull i vitenskapen, og et stort behov for å gjøre noe. Og her i nord er vi på rett plass for å få dette til, sier Brox.

Man kan godt være litt bekymret, særlig når det gjelder funnene hos gravide og nyfødte. Men først må problemet erkjennes, også av myndighetene. Vi ønsker naturlig nok ikke å skremme folk, men man må samtidig erkjenne realitetene.

Jan Brox, professor og overlege


Forskning av denne typen er kostbar, men økonomisk støtte fra partnere som UiT og Helse Nord gjør dette mulig.

– Infrastrukturen vi har bygget opp, og kvaliteten på analysen vi har utviklet, gjør at vi, sammen med gode samarbeidspartnere, virkelig kan gjøre oss gjeldende internasjonalt. Vi er i ferd med å komme inn i nye lokaler som følge av den strategiske satsingen til universitetet. For å få til det vi ønsker trenger vi større lokaler og bedre utstyr, og det legges det nå til rette for, blant annet gjennom midler fra UiT og Helse Nord. Dette gir muligheter for at flere forskere og flere prosjekter kan bruke vårt laboratorium, sier han.

Et område det er forsket for lite på, er det Miljølaboratoriet kaller cocktaileffekten.

– Vi kan finne en blanding eller cocktail av svært mange miljøgifter i blodet hos hver og én av oss. Kort fortalt er det en blanding av mange ulike tungmetaller og organiske miljøgifter som de tidligere nevnte PFAS, PCB, DDT, parabener (parfymeprodukter) og så videre. Det er få publikasjoner som har sett på denne cocktail-effekten. Dette er et spennende og ganske ukjent forskningsområde. Vårt hovedfokus er nivåer, helseeffekt og tendenser. Hvilke stoffer som øker og hvilke som minker over tid, og hva helseeffekten av dette er. Ved Institutt for Samfunnsmedisin (ISM), UiT er det forsket på nettopp trender, og på hva som skjer med nivåene i befolkningen. Vi samarbeider nært med ISM/UiT, også med tanke på cocktaileffekten. Forsterker de ulike miljøgiftene hverandre? Er noen tilstede bare fordi de kommer fra samme matvare, uten å ha noen særlig effekt? Her er det mange spennende områder å forske videre på, sier Averina.

Andre nasjonale samarbeidspartnere er forskere ved UNN og UiT, Finnmarkssykehuset, NTNU (Trondheim), FHI (Folkehelseinstituttet), Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus i Bergen.



Må erkjenne realitetene

Miljøgiftlaboratoriet mistenker at mange helseproblemer kan relateres til miljøgiftene som omgir oss alle.

– Vi har mange uavklarte helseproblemer på befolkningsnivå. Fedme er ett eksempel. Er det noe som bidrar til dette annet enn dårlig livsstil? Finnes det stoffer i blodet med hormonforstyrrende effekt som bidrar til dette? Det er ett av spørsmålene vi kan stille og forske videre på, sier Averina.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) etterlyser også mer forskning, og i Tromsø er de klare for å gyve løs på oppgaven.

– WHO har laget en rapport som konkluderer med at de ønsker mer forskning på kreft i reproduksjonsorganer hos begge kjønn. For å kunne vise til resultater for slik forskning, trengs omfattende prøvemateriale, og vi er avhengig av samarbeid. Vi har samarbeidspartnere i stort sett alle verdensdeler. Det er lettere å få dette til når man har en god lab med god infrastruktur. Det er mange som ønsker å samarbeide med oss, og det er mange medisinske områder og problemstillinger som trenger mer forskning. Vi føler oss ganske sikre på at ikke finnes noen positive effekter av miljøgifter. Dette er en vitenskap i tidlig fase, og som ganske sikkert kommer til å bli mer og mer viktig framover i takt med kunnskapen vi og andre tilegner oss, sier Brox.

Han ønsker ikke en situasjon hvor befolkningen skremmes, men ser samtidig viktigheten av videre forskning. 

– At vi finner både høyere blodtrykk og astma hos ungdommer relatert til miljøgiftnivået i blodet deres, et klart uttrykk for at disse miljøgifteffektene langt fra er så uskyldige som man kanskje har trodd tidligere. Man kan godt være litt bekymret, særlig når det gjelder funnene hos gravide og nyfødte. Men først må problemet erkjennes, også av myndighetene. Vi ønsker naturlig nok ikke å skremme folk, men man må samtidig erkjenne realitetene. Det er behov for langt større forskningsinnsats for å avdekke miljøgiftenes skadelige effekter på mennesker, og vi er i en god posisjon, sammen med våre samarbeidspartnere, til å utvikle denne forskningen videre, sier Brox.