Varsler gjennomgang av unntaksordning

På bakgrunn av medieomtale av unntaksordningen og systemet for vurdering av nye legemidler og behandling i helsetjenesten, har de fire fagdirektørene valgt å formulere et felles innlegg som svar på kritikken som er reist. 

Dette er innlegget:

VG har hatt flere artikler som har stilt spørsmål ved bruk av den såkalte unntaksbestemmelsen for nye legemidler. Enkelte har ment at postnummeret avgjør hvor god kreftbehandling du får. Noen har brukt begrepet «apartheid» om kreftbehandlingen i Norge. Dette er en begrepsbruk vi mener er misvisende og som vi tar avstand fra.

Vi har et helsevesen hvor kreftpasienter har tilgang til ny, effektiv og likeverdig behandling. Det er gjort mye for å fremme en enhetlig og likeverdig kreftbehandling i Norge de siste årene. En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at nye og dyrere legemidler særlig innen kreft er en av forklaringene på at kostnadene til legemidler i norsk helsetjeneste har økt med hele 40 prosent i årene fra 2013 til 2017.

I 2013 ble «Nye metoder» etablert. Dette er et system for innføring av ny behandling i spesialisthelsetjenesten i Norge. Systemet fremskaffer og vurderer dokumentasjon om nytten, bivirkninger og sikkerheten ved ny behandling og nye legemidler. Det gjennomføres også vurderinger av om nytten står i et rimelig forhold til kostnadene. Nye metoder er etablert for å bidra til at alle pasienter får tilgang til behandling de har nytte av, men også for å sikre at vi bruker helsekronene på en best mulig måte. Prinsippene for prioritering som Stortinget har vedtatt legges til grunn i alle beslutninger.

Et legemiddel som er under vurdering i Nye metoder skal normalt ikke brukes da det enda ikke er besluttet innført. Det finnes en unntaksordning som skal være en sikkerhetsventil for spesielle tilfeller. Ordningen gjelder for legemidler som er under vurdering og den er myntet på pasienter med alvorlig livstruende sykdom, som skiller seg klart fra pasientgruppen for øvrig. Legemiddelet må fylle et udekket medisinsk behov og all annen relevant tilgjengelig behandling skal være prøvd. Regelen om unntak skal praktiseres strengt og tallene VG formidler viser at unntakene er få, slik ordningen er ment å fungere. Det er ikke slik at alt som er nytt nødvendigvis har en positiv effekt eller er bedre enn eksisterende behandling. Det er heller ikke slik at alle legemidler besluttes innført.

Vi vil som fagdirektører i de regionale helseforetakene gjennomgå hvordan unntaksordningen praktiseres.

Det vil være krevende å formulere entydige kriterier for hvilke pasienter det kan være aktuelt å gjøre et unntak for da dette handler om helt spesielle tilfeller. Forskjeller i tall for sykehus og regioner kan skyldes at sykehus har ulik størrelse og ulike funksjoner. Vi har tett dialog med fagdirektørene i alle sykehusene og har inntrykk av at unntaksordningen er godt kjent. Unntakene diskuteres jevnlig på tvers av helseregionene og på tvers av sykehusene for å fremme en mest mulig lik praktisering av ordningen. Vi vil som fagdirektører i de regionale helseforetakene gjennomgå hvordan unntaksordningen praktiseres. Vi vil også vurdere om det er behov for presiseringer og tydeliggjøring.

JAN FRICH, fagdirektør, Helse Sør-Øst RHF

HENRIK SANDBU, Helse Midt RHF

BAARD-CHRISTIAN SCHEM, Helse Vest RHF

GEIR TOLLÅLI, Helse Nord RHF