Prosjektets formål er å bidra til økt forståelse for ulike faktorer som bidrar til geografisk variasjon i befolkningens bruk av helsetjenester. Ved å se på utvalgte spesialisthelsetjenester hvor det ikke er grunn til å anta forskjellig sykelighet mellom de geografiske områdene i Norge, vil prosjektet analysere ulike faktorer som påvirker variasjonen: kjønn, alder, sosioøkonomisk klasse (inntekt og utdanning), avstand/nærhet til tilbud og organisering av helsetjenesten.
Om prosjektet: Det overordnede tema for denne avhandlingen var geografisk og sosioøkonomisk variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester. I avhandlingen ble tre forskjellige typer helsetjenester studert. I analysene ble det benyttet komplette populasjonsdata på individnivå, med høy grad av kompletthet og høy kvalitet, fra nasjonale registre (Norsk Pasient Register, Kreftregisteret og Statistisk sentralbyrå).
De overordnede målsettingene i avhandlingen var å:
1) utforske geografisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge
2) utforske sosioøkonomisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge
3) undersøke hvorvidt geografisk variasjon i forbruk av disse helsetjenestene kunne forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status
I artikkel I ble sykehusinnleggelser for barn i alderen 1-16 år studert. I artikkel II ble pakkeforløp for kreft for lunge-, colorectal-, prostata- og brystkreft studert, og det ble fokusert på to forskjellige populasjoner; i) andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen, og ii) andelen kreftpasienter som ble inkludert i pakkeforløp. I artikkel III ble atrieflimmerpasienter og andelen som ble behandlet med ablasjon studert.
Betydelig geografisk og sosioøkonomisk variasjon ble funnet, og den geografiske variasjonen kunne ikke forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status mellom de geografiske områdene. Barn med foreldre med lavt utdanningsnivå hadde størst sannsynlighet for å bli innlagt og flest innleggelser pr barn, og samtidig de minst alvorlige innleggelsene. Kreftpasienter i den høyeste inntektsgruppen hadde størst sannsynlighet for å bli inkludert i pakkeforløp, mens for andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen ble det ikke funnet noen systematiske forskjeller mellom inntekts- og utdanningsgruppene. Atrieflimmerpasienter med høy utdanning og/eller høy inntekt ble oftere behandlet med ablasjon, og utdanningseffekten var sterkere med økende alder.
Variasjonen som er dokumentert i denne avhandlingen utfordrer oppfattelsen om at helsetilbudet og medisinsk praksis i Norge er rasjonell og evidensbasert. Kapasitetsforskjeller kan antagelig forklare deler av den geografiske variasjonen, og forskjeller i behov kan antagelig forklare noe av den sosioøkonomiske variasjonen. For å forstå årsakene til variasjon må man også studere hva som ligger bak kliniske beslutninger, dvs. både pasientenes og legenes preferanser, samt lokale tradisjoner og klinisk praksis.
Artiklene i avhandlingen:
Olsen F, Balteskard L, Uleberg B, Jacobsen BK, Heuch I, Moen A. Impact of parents' education on variation in hospital admissions for children: a population-based cohort study. BMJ Open. 2021;11:e046656. https://bmjopen.bmj.com/content/11/6/e046656.info
Olsen F, Jacobsen BK, Heuch I, Tveit KM, Balteskard L. Equitable access to Cancer Patient Pathways in Norway - A national registry-based study. BMC Health Serv Res 21, 1272 (2021). https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-021-07250-1
Olsen F, Uleberg B, Jacobsen BK, Heuch I, Tande P, Bugge E, Balteskard L. Socioeconomic and regional differences in ablation of atrial fibrillation in Norway - a national cohort study. BMC Public Health 22, 303 (2022). https://doi.org/10.1186/s12889-022-12628-9
Lenke til avhandlingen: https://munin.uit.no/handle/10037/25374