«Store utfordringer løses best sammen»

Koronakommisjonens rapport skisserer også noen sentrale punkter som vil få betydning for spesialisthelsetjenestens prioriteringer i tiden som kommer. Til sammen danner dette et godt utgangspunkt for videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i regionen. Uavhengig av koronakommisjonens arbeid har vi i Helse Nord gjennomført flere evalueringer underveis i pandemien. I vår siste evaluering har vi spurt helseforetakene og samarbeidende offentlige etater i regionen om arbeidet som er gjort. Andre har altså vurdert hvordan Helse Nord RHF har håndtert pandemien. Hva har de så svart? 

Hendelser treffer vår region annerledes

En del hendelser under pandemien utfordrer vår helseregion annerledes enn resten av Norge. Pandemien rammer skjevt, som koronakommisjonen helt riktig konkluderer med. Sånn sett har Nord-Norge tross alt i liten grad vært rammet av Covid 19, selv om lokale store og små utbrudd har vært krevende å håndtere. Imidlertid gir utfordringer med lange avstander, færre flyavganger og logistikk knyttet til pasientreiser, transport av personell, medisinsk utstyr, laboratorieprøver og annet medisinsk materiell behov for at vi for fremtiden må ha godt regionalt planverk på plass. Her har vi klare forbedringspunkter. Vi har erfart og fått tilbakemelding om, at det i noen sammenhenger ikke har vært krystallklart hvem som har fullmakt til å gjøre hva, og hvem som beslutter. Sammenholdt med regionalt beredskapsplanverk, som trenger oppdatering, har dette skapt noen utfordringer for vår samlede regionale håndtering. Vi har løst dette underveis, men dette burde vært mer tydelig og avklart før krisen inntreffer.

Helseregionens samlede kapasitet må sees i sammenheng

En gjennomgående tilbakemelding er at det regionale helseforetaket i enda større grad må ta ansvar for å se sykehusene i Nord- Norge under ett, i og med at det er, og har vært, knapphet på både personell og utstyr. I forlengelsen av dette er det avgjørende at Helse Nord RHF bidrar til oppbygging av tilstrekkelig planverk med fokus på kompetanse og bemanning, samt beredskapslagre lokalt og regionalt.

Kommunikasjon om pandemien er utfordrende

Kommunikasjonen mot det regionale helseforetakets målgrupper har vært krevende, og evalueringen har vist at ikke alle aktører har visst hvor man skal finne regional kvalitetssikret informasjon om hvordan spesialisthelsetjenesten løser utfordringene med pandemien. Det meste av relevant informasjon har vært tilgjengelig, men det er alvorlig at noen aktører ikke finner frem til denne. Vi har en jobb å gjøre for å bli bedre på informasjon om kanaler og kanalstrategi.

Jeg tør hevde at et område Helse Nord RHF har lykkes spesielt godt med, er å etablere gode møtearenaer med relevante aktører internt i foretaksgruppen og ut mot Statsforvalterne, kommunene, Forsvaret og andre.

Cecilie Daae

Tydelig strategisk ansvar

Evalueringen viser at beredskapsarbeidet i Helse Nord RHF fortsatt skal være tydelig på hvor og hvem som har det strategiske ansvar for å håndtere beredskapsarbeidet i regionen.  Helse Nord RHF har evnet å være raske til å identifisere og involvere fagområder som er vesentlige i det operative beredskapsarbeidet. Spesielt gjelder dette helsefagspørsmål, personell, smittevern, transportkapasiteter og innkjøp.

Pandemien har skapt særlige utfordringer for barn og unge

Ett av koronakommisjonens hovedbudskap er at barn og unge har båret en stor byrde under pandemien. En byrde hvor konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til de som er unge i dag. Sårbare barn og unge har lidd under dårligere vilkår for læring, og flere viktige tjenester for barn og unge har falt bort eller vært redusert under pandemien. I sum betyr dette at spesialisthelsetjenesten bør ha et ekstra fokus på tilbud innenfor barne- og ungdomspsykiatri fremover. Det vil ikke være urimelig å vente at det økte tilfanget av pasienter som trenger nødvendig psykiatrisk helsehjelp som vi ser nå, vil vare over lengre tid. Under min ledelse av Helse Nord vil jeg påse at dette arbeidet får tilstrekkelig oppmerksomhet. Vi har gjennom flere år erfart at det har vært utfordrende å håndtere «den gylne regel» - at veksten i psykiatrien skal være større enn i somatikken. På kort sikt vil jeg følge opp helseforetakene i landsdelen på en slik måte at den veksten vi skal ha i psykiatrien, i større grad vil komme i barne- og ungdomspsykiatrien.

Tverrsektoriell tenking om risiko

Koronakommisjonen har fremhevet at risiko i en sektor, avhenger av risiko i andre sektorer. Dette stemmer godt med våre erfaringer under pandemien. Jeg tør likevel hevde at et område Helse Nord RHF har lykkes spesielt godt med, er å etablere gode møtearenaer med relevante aktører internt i foretaksgruppen og ut mot Statsforvalterne, kommunene, Forsvaret og andre. Vi har jobbet mye med informasjonsdeling og har tatt lange steg fremover når det gjelder tverrsektorielt samarbeid innad i regionen. Dette har gitt oss verdifull kunnskap om, og viktige erfaringer med avhengigheter til andre aktørers håndtering av pandemi og risiko.

Gode møtearenaer for felles situasjonsforståelse

Det har vært samarbeidet og samhandlet tett via regionale koordineringsmøter og nettverksmøter. Dette har bidratt til å skape felles situasjonsforståelse, problemstillinger har fått sin løsning, og det er formidlet hvilke beslutninger som er tatt hos de enkelte aktører. Jeg vil fremheve det gode samarbeidet vi har fått til med Statsforvalterne og kommunene samt Forsvaret i regionen. Uten deres innsats og forståelse for det tverrsektorielle perspektivet, ville håndteringen av pandemien fra spesialisthelsetjenesten sin side vært mye mer krevende. Samtidig har beredskapsarbeidet knyttet våre helseforetak og det regionale helseforetaket tettere sammen. Dette er lagspill som virker og vi ser nok en gang at store utfordringer løses best sammen.

Lenke: Les Helse Nords evalueringsrapporter om beredskapsarbeidet under pandemien.