Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Nord

Barn som pårørende under koronapandemien

For barn er det en stor påkjenning at foreldre eller søsken blir alvorlig syke. Hvordan kan vi hjelpe dem best mulig når også omgivelsene rundt er i krise? 

Publisert 01.04.2020
Sist oppdatert 14.04.2020
Colourbox.com
Hvert år opplever mange tusen barn alvorlig somatisk eller psykisk sykdom i nær familie. En mamma kan få en psykisk lidelse. En pappa kan få kreft. Eller et søsken kan bli utsatt for en ulykke. Eller kanskje de blir alvorlig syke som følge av koronaviruset?En undersøkelse viser at barn som opplever dette er ekstra utsatt for å få emosjonelle problemer. Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å forebygge dette. Trygghet og stabilitet er viktige stikkord. 
Men hvordan kan vi skape trygghet og stabilitet når skolene er stengte, de sosiale arenaene satt på pause og mediene oversvømmes reportasjer om smitte, død og overfylte sykehus?

 

SNAKK MED BARNA:- Åpenhet er viktig fordi barn og ungdom ofte går rundt og lager seg forestillinger som er verre enn virkeligheten, sier Janne Hessen, Barn som pårørende-koordinatorer ved UNN. (Foto: Per-Christian Johansen, UNN)

Første bud er åpenhet – Første bud er åpenhet. Åpenhet er viktig fordi barn og ungdom ofte går rundt og lager seg forestillinger som er verre enn virkeligheten. Snakk med barna om det som skjer rundt dem. Det er spesielt viktig i denne tiden hvor så mye kan oppleves som utrygt, sier Janne Hessen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). 
Hun er en av fire Barn som pårørende-koordinatorer i Helse Nord. Hver av dem leder et nettverk bestående av koordinatorer ved hver klinikk, og barneansvarlige ved alle avdelingene på sykehusene. Deres viktigste jobb er å spre kunnskap om temaet ut til alle som jobber i sykehusene.

Vanlige reaksjoner hos barn

  • Tanker: Hva kommer til å skje? Blir han eller hun frisk igjen? Er det min skyld?

  • Følelser: Sinne, bekymring, redsel, håp, omsorg, alenefølelse, skam, sjalusi, tristhet.

  • Atferd: omsorgsfull, urolig, (endrer atferd), beskyttende, stille, hjelpsom, passiv, trekker seg unna.

  • De minste barna kan bli urolige, søke bekreftelser eller gi opp å få kontakt med foreldrene.

  • Barns reaksjoner er vanlige måter å mestre på. De tenker og gjør ting for å føle seg trygge, tilpasse seg, og for å lage seg forklaringer på hva det er som skjer.
     

  • Når barn og unge lager forklaringer på egenhånd, stemmer de ikke alltid med virkeligheten. Forklaringene er uansett viktige fordi de gir mening for dem, selv om de ikke alltid virker like fornuftige for oss voksne.

Snakk med barna 

Norske barn og ungdommer under 18 år har en lovfestet rett til hjelp hos helsetjenesten dersom foreldre eller foresatte blir alvorlig syke. Sykehuset skal først og fremst sørge for at barna får informasjon og nødvendig oppfølging.
– Snakk med barna! Noe av det viktigste vi gjør nå i disse koronatider, er å gi foreldrene verktøyene og støtten de trenger for å gjøre dette. Mange opplever nemlig dette som vanskelig. De er redde for å si noe feil og for å gjøre en allerede vond situasjon enda verre, sier Hessen. 

 Foreldreveiledning på telefon

Veiledningssamtaler med foreldre kan foregå på sykehuset, men under pandemien foregår også mange av dem ved hjelp av telefon eller videosamtale.  

– Et av de viktigste rådene foreldrene får, er å holde seg til fakta, unngå spekulasjoner og ikke spre unødvendig frykt. Åpenhet betyr ikke betyr å dele alt, men å dele det som er viktig for at de skal forstå foreldrene eller søsknenes sykdom og konsekvensene av den. Husk at barn får med seg mer enn det vi tror, selv om vi forsøker å skåne dem, sier Anne-Marit Danielsen, barn som pårørende-koordinator i Helgelandssykehuset.   
Også såkalte barnesamtaler, hvor helsepersonell snakker med barna, kan foregå som telefon- eller videokonsultasjon.

 

TA ANSVAR FOR ÅPENHETEN:– Barn får ofte med seg mer enn det vi voksne tror, selv om vi prøver å skjerme dem fra noe vi tror de ikke har godt av eller noe vi ikke ønsker barn skal vite, sier Anne-Marit Danielsen, barn som pårørende-koordinator ved Helgelandssykehuset.

 

Spesielt fokus på psykisk helse og rus

Myndighetene har i sine råd om prioriteringer av helsehjelp under koronakrisen sagt at barn av psykisk syke og rusmisbrukere må ivaretas.–  Pasienter i psykisk helse og rusbehandling vil møte behandlere som er ekstra oppmerksom på familien din og vil snakke med deg om behovene til barna og familien hjemme, understreker Danielsen.

Tre tips til foreldre/foresatte

De fleste barn som er pårørende får den hjelpen, støtten og kjærligheten de trenger gjennom sin egen familie og andre nære omsorgspersoner. Det er særlig tre ting som kjennetegner disse familiene:

  • Tidlig ute: Selv om det aldri er for sent å gjøre noe, er det alltid best å begynne så tidlig som mulig. Da slipper barn og unges bekymringer å vokse seg store.

  • Åpen og inkluderende: Åpenhet bidrar til fellesskap og mestring. Hvis alle i familien inkluderes i det som skjer, blir alle regnet med og verdsatt. Barn trenger denne tilhørigheten og tryggheten.

  • Tilpasset barna: Barn er forskjellige og har ulike behov. Involveringen tar hensyn til barnas alder, personlighet og modenhet .
(Kilde: Barns beste)



Besøksforbud i sykehusene - også for barn

For å begrense smitte er det innført besøksforbud og adgangskontroll ved alle sykehusene i Helse Nord. Dette gjelder også for barn som er pårørende. 

– Men det er unntak. Kritisk syke og døende pasienter skal likevel kunne få besøk av sine nærmeste såfremt disse ikke har luftveissymptomer eller er i karantene. Det gjelder også barn, sier Janne Hessen. 

Hun oppfordrer familier hvor dette er tilfelle til å ringe direkte til den aktuelle avdelingen på forhånd. På den måten kan de ansatte ved sengepostene gjøre kloke vurderinger i hvert enkelt tilfelle, samt avklare med vekterne i inngangspartiet at besøket er greit.

– De pårørende bør ikke være flere enn fire personer i henhold til myndighetenes anbefalinger om begrensning av sammenkomster. De pårørende må tilpasse besøket til samme tidspunkt på dagen, med unntak av besøk til døende pasienter, understreker hun.

Bruk telefon og video

Hun oppfordrer både pasienter og pårørende om å være flinke til å bruke telefon- eller videosamtaler dersom det er mulig. De ansatte i sykehusene er også oppfordret til å legge til rette for dette. 

– Det viktig å huske på å gi håp og trygghet til familien selv om de ikke kan komme på besøk, sier hun og legger til: 
– Heldigvis går det bra med de aller fleste barna som opplever alvorlig sykdom i nær familie. Det vi vet er at barn tåler det meste bare de har omsorgsfulle voksne rundt seg. Voksne som tør å være åpne, poengterer Janne Hessen.

Ekstra oppfølging fra kommunene

Selv om barnehager og skoler er stengt for de fleste, gjør Helsedirektoratets retningslinjer unntak for barn og unge med særskilte omsorgsbehov ut fra en individuell helse- eller omsorgsvurdering. Dette kan for eksempel gjelde

  • Barn med krevende diagnoser
  • Barn med helseutfordringer eller omsorgsbehov hvor foresatte ikke kan gi et forsvarlig tilbud
  • Barn som pårørende til foreldre eller søsken med særlige helseutfordringer

Les mer hos Utdanningsdirektoratet eller ta kontakt med din kommune for nærmere informasjon.


Alle helseforetakene i Helse Nord har en foretakskoordinator for barn som er pårørende. De har et overordnet ansvar for å koordinere arbeidet i sitt helseforetak.

Send en e-post til dem dersom du har spørsmål når det gjelder barn som pårørende.

Finnmarkssykehuset
Hege Amundsen
e-post: hege.amundsen@finnmarkssykehuset.no

Universitetssykehuset Nord-Norge
Janne Hessen
e-post: janne.hessen@unn.no

Nordlandssykehuset
Sissel Eidhammer
e-post: sissel.eidhammer@nordlandssykehuset.no

Helgelandssykehuset
Anne-Marit Danielsen
e-post: anne.marit.danielsen@helgelandssykehuset.no



Beredskap koronavirus

Helse Nord RHF er i beredskap på grunn av utviklingen rundt utbruddet av det nye koronaviruset (coronaviruset).
Denne siden oppdateres fortløpende med informasjon til innbyggere, ansatte og media.
Koronavirus